Hva er rett bruk av skjerm i agderskolen?

 Navnene på avsenderne står nederst i teksten.

CSET står for Critical Studies of Education & Technology, og er et initiativ som ble gjennomført samtidig på mer enn 50 lokasjoner over hele verden i februar 2025, organisert av den internasjonalt anerkjente utdanningsforskeren Neil Selwyn, som besøkte Kristiansand og UiA senest i desember i fjor.

Vi som deltok fra Agder ser mange muligheter for læringsfremmende bruk av utdanningsteknologier i skolen – men også noen store utfordringer som må håndteres med forskningsbasert kunnskap og praktisk erfaring fra skolen.

Vi mener at utdanningsteknologier med skjerm, som Ipader eller Chromebooks, må velges ut fra formålet med undervisningen. I noen tilfeller er det viktigst å være felles, fysisk tilstedeværende, med oppmerksomheten rettet mot lærer eller medelever. I andre tilfeller bør digitale applikasjoner eller interaktive læringsformer benyttes.

Blikkontakt og fysisk oppmerksomhet er noe av det viktigste vi har for å knytte bånd til hverandre. Dette er særlig viktig å være oppmerksom på nå som generativ kunstig intelligens er gjort tilgjengelig i skolen. Dersom prateroboter og andre KI-programmer i stor utstrekning overtar rollen som lærer eller samtalepartner for den enkelte elev, kan det bli færre av de viktige ansikt-til-ansikt-relasjonene i klasserommet.

Det regjeringsoppnevnte Skjermbrukutvalget gav i fjor en klar anbefaling i NOU 2024:20 om å skape bedre balanse mellom skjerm og trykte bøker i skolen. I praksis betyr dette at elevene må ha tilgang til relevant, ny skjønnlitteratur og sakprosa, og i tillegg ha oppdaterte lærebøker som kan benyttes som et alternativ til skjerm i konsentrert skolearbeid.

Vi registrerer imidlertid at skolene på Sørlandet ikke bevilges tilstrekkelige midler til å kjøpe inn lærebøker, og at læremidler i stedet overføres til digitale abonnementer av varierende kvalitet, eller til skolens kopimaskin.

Forskning tyder på at barn og unge trenger å utvikle ulike lesestrategier for papir og skjerm. Dersom de digitale miljøene i tillegg er fri for konstante forstyrrelser, vil konsentrasjonen øke. Dette må tilrettelegges i det enkelte klasserom. Utviklingen av varierte lesestrategier i skolen krever både teknologisk kunnskap, reelle valgmuligheter mellom læringsressurser og praktisk erfaring i hvordan en kan organisere bruk av ressursene ut fra undervisningens formål.

Hva er løsningene, da? Hva kan vi håpe på? Vi som utdanner og videreutdanner lærere og jobber med utdanningsforskning, har fremdeles troa på at digitale teknologier kan fremme læring, gi variasjon i aktiviteter og skape nye former for inkludering i klasserommet – når de brukes rett.

For å få dette til må det etter vårt syn satses mer fra politisk hold på lærerne. Lærerne som står i klasserommene på Agder i dag har verdens viktigste jobb, men alt for lite tid til å gjøre seg godt kjent med de digitale systemene de har tilgjengelig på skolen, og hvordan de kan brukes på læringsfremmende måter. Dette er tiden for å øke bevilgningene til videreutdanning og profesjonsfaglig digital kompetanseheving for lærere!

Vi tror dessuten at det finnes mange eksempler på læringssituasjoner som gjør god bruk av utdanningsteknologier i klasserommene – og trolig også noen utfordringer som vi ennå ikke diskuterer. Vi trenger flere lærerstemmer i denne debatten, flere gode og ærlige historier fra klasserommet!

Politikere og lærere på Sørlandet – er dere enige? Tar dere utfordringen?

Bak kronikken står:

Jon Olav Sørhaug, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for nordisk og mediefag og temaleder i Udforsk, senter for utdanningsforskning ved UiA

Cathrine E. Tømte, professor ved Institutt for informasjonssystemer og nestleder i CeDiT, senter for digital transformasjon ved UiA

Haakon Sundbø, senioringeniør ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved UiA

Kjerstin Breistein Danielsen, seniorrådgiver ved Avdeling for lærerutdanning ved UiA

Mariette Aanensen, universitetslektor i engelsk ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved UiA

Niels F. Garmann-Johnsen, førsteamanuensis ved Institutt for informasjonssystemer ved UiA

Bjørn H. Handeland, universitetsbibliotekar ved UiA