Europas nasjoner er allerede i stand til å avskrekke Russland. Så hvorfor ber EU medlemslandene bruke masse penger på å gjøre seg mer uavhengig fra USA?
Publisert: 04.03.2025 21:30
Kortversjonen
- EU-kommisjonen har lansert en plan for å styrke Europas forsvarsindustri og redusere avhengigheten av USA.
- Planen innebærer betydelig økonomiske investeringer og styrking av militærkapasitet for å avskrekke Russland.
- Europa kan ta en større rolle i egen forsvarskapasitet og bistand til Ukraina, men må øke investeringene og bedre koordineringen.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
EU-kommisjonen har laget en plan for å gjenoppruste Europa og forsterke europeisk forsvarsindustri.
– Vi trenger en massiv opprustning, det er utenfor diskusjon. Vi ønsker en varig fred, men det kan kun skje gjennom styrke, sa kommisjonens leder Ursula von der Leyen.
– Målet er å bli uavhengige av USA, har Tysklands neste kansler, Friedrich Merz, sagt.
Hovedårsaken til utviklingen er at USA tilsynelatende ønsker det. Tirsdag viste Donald Trump at hans administrasjon kan bruke militær assistanse som brekkstang for å få viljen sin, ved å sette militærhjelp til Ukraina på vent.
Det skaper stor uro i Europa. Opprustningen vil koste mye.
Estimater utført i samarbeid mellom forskningsinstituttet Breugel og Kiel-instituttet peker på hva Europa minst trenger for effektivt å avskrekke Russland uten USA:
- 300.000 flere soldater.
- En årlig økning i investeringer til forsvar på rundt 250 milliarder euro i året.
Men det er ikke alt.
Dette ligger bak
Sikkerhetspolitisk tenkning i Brussel og i en rekke europeiske hovedsteder har de siste årene samlet seg rundt tre kjensgjerninger:
- Den første er at Russland vokser i militær styrke.
Ifølge Breugel-analytikerne Alexandr Burilkov og Guntram B. Wolff er Russlands styrker nå betydelig større, mer erfarne og bedre utstyrt enn styrken som invaderte Ukraina.
Den russiske hæren og generalstaben har fått viktig erfaring fra slagmarken, og produksjonen av militært utstyr har økt kraftigøkt kraftigSammenlignet med 2022, året da Russland gikk til fullskalainvasjon av Ukraina, har produksjonen av stridsvogner i 2024 økt med 220 prosent. Brorparten er modernisert sovjetisk utstyr, men russisk våpenproduksjon vil fortsette – om enn i et redusert tempo – når lagrene fra Sovjetunionens tid er oppbrukt. .
Ved slutten av 2024 sto anslagsvis 700.000 russiske soldater inne i Ukraina. Skulle Russland seire i Ukraina, vil en stor andel av disse kunne omdisponeres til andre oppgaver.
Vurderingen fra sikkerhetsmiljøer i Nato, Tyskland, Polen, Danmark og Baltikum i et slikt scenario er at Russland kan være klare til å angripe et nytt land innen tre til ti år.
Ingen vet om det faktisk kommer til å skje. Men slik ledere som står overfor aggressorer har bemerket siden «tidenes morgen»: Si vis pacem, para bellum. Vil du ha fred, forbered deg på krig.
– Vi må overbevise dem
Det leder til den andre kjensgjerningen:
- Svært mange væpnede konflikter begynner fordi staten som griper til militærmakt, er relativt sikker på å vinne en rask seier.
Mange europeiske land er militært svake, mens Russland viser vilje til å bruke sin betydelige militærmakt for å utvide sin interessesfære.
Å bidra til forsvaret av Ukraina er derfor for øyeblikket den mest effektive avskrekkingsstrategien mange land har mot et russisk angrep på dem selv.
For å støtte Ukraina uten USA, må Europa ruste opp kraftig. Avskrekking mot russiske angrep mot et EU-land senere, avhenger også av at Europa ruster opp.
Kun gjennom større militær styrke og sterkere samhold kan Europa overbevise russerne om at de ikke vil kunne gjennomføre et kuppartet overraskelsesangrep på noe EU-land, smått eller stort.
– Vi må også overbevise dem om at det i så fall blir en langvarig krig, som de vil tape i en konfrontasjon med Vestens overlegne materielle ressurser, skrev Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i fjor.
Et flertall av forskere Aftenposten har snakket med, mener krig i Norge er usannsynlig. Men det er ikke utenkelig.
Mer tenkbart er et angrep på et EU-land som tidligere var i Sovjetunionens interessesfære. Et slikt angrep er ikke blitt mindre sannsynlig av at USA sår tvil om de vil bidra til å opprettholde Europas sikkerhetsarkitekturEuropas sikkerhetsarkitekturNato er grunnpilaren i europeisk sikkerhet og forsvar. Artikkel 5 slår fast at et angrep mot ett Nato-medlem anses som et angrep mot alle medlemmer. Natos forsvarsplaner sikrer og vedlikeholder tilstrekkelige forsvarskapabiliteter i Europa og interoperabilitet mellom medlemslandenes styrker. .
Europa kan, om de vil
Det leder til den tredje kjensgjerningen.
- Europa har evne til å ta en større rolle.
Ifølge Breugel-instituttet kan EU-landene ta over USAs rolle i Ukraina, såfremt Europa fortsatt får kjøpe våpen og ammunisjon fra USA.
Siden februar 2022 har USAs samlede militære støtte til Ukraina vært på 64 milliarder dollar, mens Europa – inkludert Storbritannia – har sendt 62 milliarder. Skulle EU tatt USAs andel, ville det spist 0,12 prosent av medlemslandenes BNP.
Samtidig må Europa bruke mye mer om de også skal sikre seg selv uten USA. Som Wolff og Burilkov påpeker, må medlemslandenes investeringer i forsvar langt overgå 2-prosentmålet i Nato.
På det taktiske plan må også mye gjøres.
Europa, Storbritannia inkludert, har for øyeblikket 1,47 mill. aktivt tjenestegjørende i sine rekker. Russland har rundt 1,3 mill., ifølge Statista.
Europa har samlet sett flere stridsvogner, pansrede kjøretøy, artilleri og kampfly enn Russland. Men alt dette er spredt ut over mange land.
Styrkene mangler en samordnet kommando uten USA. Slagkraften til 300.000 amerikanske soldater er betydelig større enn en tilsvarende størrelse fordelt over 29 nasjonale europeiske armeer.
Amerikanske styrker understøttes også av en rekke strategiske kapabiliteter, inkludert strategiske bombefly og romkapasiteter, som europeiske styrker mangler.
Europa mangler også en felles atomvåpenstrategi, noe Frankrike har sagt de vil diskutere.
Dermed ventes det at Europas land, uten USA, enten må øke troppetallet betydelig mer enn 300.000 for å kompensere for de fragmenterte styrkene, eller raskt finne måter å forbedre militær koordinering på.