- Hva med å ta en radikalt ny inngang til dette problemet?

En årsak er at vanlige folk tross alt har et nokså avslappet forhold til slike spørsmål som siktlinjer, utnyttelsesgrad og overordnede høyder i et område som ikke står ferdig før om 20-30 år. En annen utfordring er at ingen fra før har sterke følelser til denne delen av byen, som bosted eller oppholdssted.

Derfor blir hovedpersonene i utformingen av denne delen av byen de som har en profesjonell interesse, som arkitektfirmaer, utbyggere, havna og kommunens administrasjon. Hva med å ta en radikalt ny inngang til dette problemet denne gang? Hva med å spørre: Hvilke ønsker, interesser, verdier og drømmer har folket i Kristiansand, og hvordan kan disse realiseres i utviklingen av Lagmannsholmen? Kan vi utvikle en meny av folkelig forankrede prosjekter, som politikerne gjerne må ta stilling til, før vi går videre?

Fritt tenkte eksempler på slike prosjekter fra vår side:

1.Den sosiale ulikheten øker urovekkende og unges vanskelige inngang på boligmarkedet er en viktig medvirkende årsak. Hva vil nytenkning om en tredje boligsektor kunne bety for en utvikling av den sosialt utjevnende Lagmannsholmen? Lagmannsholmen kan endre måten kommuner driver boligpolitikk på fremover. Dette kan være en modell for mer aktiv rolle i eiendomsmarkedet. SIA kan være aktiv her for å skape en ung bydel.

2.Mange er bekymret for klimautslipp og naturtap. Hva med en bydel som produsere energi-overskudd? Hva med å sette krav om en bydel hvor beboerne ikke kan ha bil? Norges mest tettbygde strøk er Grünerløkka og der er andel bileiere lavt, spesielt blant unge familier. Flere undersøkelser viser at unge familier i byer ikke ønsker eller trenger bil. En aktiv befolkning er selvsagt gull både for folkehelsen og reduserte kostnader til helsevesenet. Dessuten skaper omgivelser med gange som første prioritet større vilje til handel og bruk av næringstilbud. Med andre ord, er den miljøvennlige Lagmannsholmen bra for naturen, folkehelsen, mangfoldet og for økonomien til næringslivet.

3.Det skapes lite byliv og aktivitet i boområder som bare har enkelte innslag av tilsynelatende offentlige rom. Så hva med å legge virksomhet som skaper liv til denne delen av byen? Lokalisering av Fakultet for kunstfag vil passe godt i denne kulturtunge bydelen og studentboliger skaper liv og virksomhet også på kveldstid. La deler av Lagmannsholmen bli et utstillingsvindu for kunstnere fra Odderøya og barna på Knuden. La oss få mer «støy». Statsbygg, UiA, Cultiva og SiA kan involveres i utviklingen av den yrende Lagmannsholmen.

Listen over kan gjøres mye lengre og prosjektene kan videreforedles og kombineres. Poenget er å starte i det sosiale, i de ting som folk er engasjert og opptatt i dag, og underordne arealutviklingen det vi kan bli enige om at vi ønsker å oppnå.