Hva om fredsprisen kan få Trump til å velge fred?

Etter Vietnamkrigen fikk USAs utenriksminister Henry Kissinger (t.h.) Nobels fredspris i 1973 sammen med Vietnams Le Duc Tho. Sistnevnte avsto fra prisen, og Kissinger var ikke til stede under overrekkelsen. Foto: Aftenposten

Donald Trump drømmer om å vinne Nobels fredspris. Det kan gi Nobelkomiteen en unik sjanse til å påvirke verdenspolitikken.

Av alle ting USAs president er opptatt av, står Nobels fredspris høyt på listen. Hvem som skal få prisen i år, kunngjøres på fredag.

I august ringte Trump, ut av det blå, til tidligere generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg (Ap), for å snakke om fredsprisen. Under sin tale til FNs generalforsamling 23. september tok han igjen til orde for at han burde få prisen. Dette gir kanskje Nobelkomiteen mer innflytelse på verdenspolitikken enn den noen gang har hatt.

Betyr mye for Trump

Nobelprisen kan brukes som lokkemiddel. Gjennom bakkanaler kan Nobelkomiteen gi et signal til Det hvite hus om at Trump faktisk kan få fredsprisen om ikke i år, så til neste år, men bare dersom han oppnår bestemte mål.

Dette kan være en stopp i krigen på Gaza, en fredsplan for Ukraina der de får tilbake okkuperte landområder, at USA skal bruke sin makt og innflytelse til å arbeide for fred i en glemt konflikt som den i Sudan, eller at han må bremse den autoritære retningen USA går i.

I Norge har vi en tendens til å overdrive fredsprisens betydning i utlandet, men vi skal ikke undervurdere prisens betydning for Trump personlig. Den amerikanske presidenten er både svært egosentrisk og svært transaksjonell. Utsiktene til å få en fredspris vil derfor kunne påvirke hans veivalg betydelig.

Politiske valg også tidligere

Hvis fredsprisen tildeles Trump, vil det selvfølgelig gi utmerkelsen en ripe i lakken. Det vil likevel være langt fra første gangen prisen brukes politisk, eller gis til noen mange mener ikke fortjener den.

Fredsprisene til Etiopias statsminister Abiy Ahmed, PLO-leder Yasser Arafat, Israels tidligere statsminister Yitzhak Rabin, USAs utenriksminister Henry Kissinger og president Barack Obama er alle eksempler på utdelinger som har høstet sterk kritikk.

«Politisk satire ble overflødig da Kissinger vant Nobels fredspris», uttalte den amerikanske komikeren Tom Lehrer i 1973. Men til tross for problematiske tildelinger anses fredsprisen fortsatt som verdens gjeveste pris.

Det er åpenbart at en person som Trump aldri vil fortjene fredsprisen, men det betyr ikke at Nobelkomiteen ikke burde vurdere å gi den til ham. Ved å bruke fredsprisen aktivt som lokkemiddel vil Nobelkomiteen kunne bidra til å skape mer fred enn den noen gang har gjort.

Det er vel en mulighet den bør gripe?