Hva skjer når velgerne ikke lenger deler samme virkelighet?

Valgkampen i år var fragmentert og digital. Det kan ha bidratt til å løse en av demokratiets største utfordringer. Men det kan også være starten på en ny, skriver kronikkforfatterne. Bildet: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på valgkampturné i Larvik. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Hva skjer når velgerne ikke lenger deler samme virkelighet?

Valgkampen i år var fragmentert og digital. Det kan ha bidratt til å løse en av demokratiets største utfordringer. Men det kan også være starten på en ny. For hva skjer når velgerne ikke lenger deler samme virkelighet?

Valgdirektoratets ferske tall viser nemlig at 75,2 prosent av de mellom 20–24 år stemte under årets valg. En økning på hele 10 prosentpoeng siden 2021. Det er nesten ny rekord. Mest oppsiktsvekkende: Endringen var størst blant unge menn, som noterer seg for en økning på 12 prosentpoeng.

Den samlede valgdeltagelsen nådde 78,9 prosent. Det er det høyeste siden 1989.

Fragmenteringens effekt

Dette skjedde i en valgkamp som føltes splittet og fragmentert – hvor influensere som Øyunn Krogh, Jenny Huse og «Gutta» (Youtube-kanal drevet av Oskar Westerlin, Snorre Klanderud, Henrik Viken og Sebastian Brevik) definerte den politiske samtalen like mye som VG, NRK og TV 2. Blant sine respektive målgrupper, vel å merke. Men kanskje var det nettopp denne fragmenteringen som skapte det uventede resultatet.

For der flere så polarisering, hard retorikk og ekkokamre, skjedde noe annet blant unge velgere.

«Gutta»-intervjuet med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fikk flere visninger enn TV 2s partilederdebatt. Komplekse økonomiske spørsmål ble plutselig diskutert i kommentarfelter og Tiktok-videoer.

Meninger fikk ei heller stå uimotsagt. Det beste eksempelet på dette er kanskje etterspillene av investor Øystein Stray Spetalens samtale med «Gutta». Den resulterte umiddelbart i reaksjoner i sosiale medier fra venstresiden. Da hadde vi det gående.

Valgkamp på de unges premisser

Men kanskje viktigst av alt: Norske politikere møtte de unge der de var. Ikke bare på de rette plattformene, men også tematisk. For første gang tilpasset en norsk valgkamp seg fullstendig de unges mediehverdag, og endelig fikk de en valgkamp på sine premisser. Med formater importert fra USA, debatter styrt av influensere og politikere som måtte snakke som vanlige folk.

Og når partiene, politikerne, influensere, meningsbærerne og «mannen i gata» snakket om saker som de unge brenner for, på en måte som resonnerte med medievanene deres, økte valgdeltagelsen betraktelig.

Det kan ikke sies å være annet enn en seier for demokratiet. I alle fall på kort sikt.

For, hva nå? 2025-valget viste oss at digital fragmentering kan styrke demokratiet ved å skape flere innganger til politisk deltagelse. Kanskje krever dette at vi aksepterer en mer kaotisk, mindre kontrollerbar offentlighet. En virkelighet hvor valget tas på ulikt grunnlag. Avhengig av hva vi eksponeres for.

En forholdsvis liten pris å betale for et styrket demokrati, eller? Mulig å holde i sjakk? Ikke nødvendigvis.

Rødt flagg

For det er ikke bare innholdet vi eksponeres for, som er ulikt. Det samme kan sies om spillereglene som avsenderne av innholdet forholder seg til.

En tiktoker følger ikke de samme reglene som Fredrik Solvang og NRK. Og innholdet som sosiale medier-algoritmene velger å «servere» oss, følger ikke de samme reglene som VG-redaktør Gard Steiro.

Vi må med andre ord ha to tanker i hodet samtidig. Vi kan glede oss over at årets valgresultat indikerer at tilgjengeliggjøring av informasjon på de unges premisser øker valgdeltagelsen. Selv om det selvsagt også er flere faktorer som har medvirket.

Samtidig må vi vifte forsiktig med det røde flagget og spørre oss selv: Kan vi tillate oss at en større andel av oss skal opplyses på den måten de unge ble frem mot 8. september?

Det er viktig fordi det som skjedde i år, ikke var et engangsfenomen, men starten på en ny normal. En ny normal forbundet med økt risiko for polarisering og desinformasjon – som vi andre steder i verden, deriblant USA, er i ferd med å se resultatene av.