Hva vil Nordmo oppnå med å undergrave strandsonevernet?

Lokalhistoriker Jostein Andreassen ga en historisk gjennomgang av hvordan elvebredden opp gjennom årene har blitt benyttet, og Naturvernforbundet skrev et innlegg om den nyere historien til småbåtanlegget. Begge artiklene svarer på spørsmål som Nordmo stiller. Innleggene gir en helt annen fremstilling enn den fordreide historien som Nordmo synes å støtte seg til.

Kontrollutvalget bestemte i 2023 å gå gjennom saken. Men etter kommunevalget i september samme år, ble et nytt kontrollutvalg valgt som umiddelbart stoppet revisjonens arbeid. Resultatet fikk vi derfor ikke. Kanskje en ide å la revisjonen sluttføre arbeidet for å få en uhildet gjennomgang av saken?

Kommunen mottok bekymringsmeldinger mens de store anleggsarbeidene pågikk, men foretok seg ikke noe og lot arbeidene sluttføres. Om Nordmo hadde undersøkt hva dette dreide seg om, ville han nok ha kommet til samme konklusjon som oss. Småbåtanlegget uten utriggerne er ulovlig fordi det er i strid med byggeforbudet i plan- og bygningsloven (pbl), kommuneplanen og reguleringsplanen, hverken søknad eller vedtak etter pbl foreligger for det dominerende anlegget. Arbeidene besto av pæling med nærmere 100 kreosotimpregnerte tømmerstokker, oppfylling bak disse med store mengder stein og grus, heving av den cirka 70 meter lange elvebredden vel en meter med et par hundre kubikkmeter masse og tillukking av spuntingen med et tett veggliv mot elva. Tallene er forsiktige anslag.

Åpen

Hva gjør kommunen med et så stort anlegg som krever en ordinær byggesaksbehandling? Å godkjenne anlegget (inkludert ulovlig anlagt kjørevei til elvebredden fra fylkesvei) gjennom en dispensasjon er ikke mulig, jf. pbl § 19 og Statsforvalterens veileder om dette kapitlet. En ny søknad om de ni utriggerne vil heller ikke føre fram fordi dette dreier seg om hva loven (pbl) gir anledning til, ikke hva Nordmo eller grunneierne måtte mene er best praktisk. I denne sammenhengen er det irrelevant.

Vi minner om at Fylkesmannen i 2018 påla kommunen å sørge for å tilbakeføre området til slik det framsto omkring år 2000. Da var elvebredden en naturlig, gressbevokst overgang til elva uten båtplasser. Området hadde stor verdi for en rekke fugler som tok seg lett opp elvebredden for beiting og hvile, noe som i dag er umulig.

Vår interesse i denne saken har først og fremst vært å ivareta de rike naturverdiene som Lundeelva har, ikke å øke belastningene på naturmiljøet, dernest å bidra til at byggetiltak er lovlige. Vi henstiller derfor kommunen til å sikre ro i området, noe som innebærer at den ulovlige og trafikkfarlige bilkjøringen til stedet må stoppes, og at det bør utarbeides en reguleringsplan hvor spørsmålet om tilbakeføring av elvebredden vil være et tema. De ni ulovlige utriggerne må uavhengig av en reguleringsprosess fjernes slik kommunen alt har gitt pålegg om.

Åpen

Åpen