Hvem i Norge er det som ikke ønsker seg likestilling?

Det er økende oppslutning blant republikanere i USA om at kvinner bør gå tilbake til tradisjonelle familieroller, skriver kronikkforfatteren. Bilde fra Donald Trumps valgkamprally i North Carolina 4. november i fjor. Foto: Evan Vucci, AP/NTB

Kjønn blitt en slagmark i amerikansk kulturkamp. Hvordan står det egentlig til med likestillingen i Norge?

I 2025 preges den norske likestillingsdebatten av det som skjer i USA. At kjønnsidealer importeres fra USA, er ikke nytt, men nå er kjønn blitt en slagmark i amerikansk kulturkamp.

Donald Trumps presidentvalgseier i 2024 og hans innsettelsestale var også seiere for tradisjonelle oppfatninger om likestilling og kjønnsroller. Tiktok-trender som «tradwife»-bevegelsen blir slått opp som tegn i tiden, mens barnløse kattedamer blir uthengt av én politisk fløy og opphøyd av en annen.

Er en ny hypermaskulinitet det nye normative mannsidealet? Eller er det trender og anekdoter uten rot i virkeligheten?

Kjønn og likestilling brukes instrumentelt for å mobilisere på den politiske ytre høyresiden. En fersk undersøkelse fra Pew research viser at det er økende oppslutning i USA om at kvinner bør gå tilbake til tradisjonelle familieroller. Utviklingen gjelder blant republikanere.

Debatten i Norge preges også av spørsmål om økende motstand og skepsis til likestilling. Så hvordan står det egentlig til her? Ser vi tegn til at oppslutningen om likestillingen er på retur?

For å overvåke utviklingen har Core – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning gjennomført en omfattende undersøkelse om holdninger til likestilling.

Nei, takk til den «tradisjonelle» familiemodellen

Ser vi tegn til at den tradisjonelle familiemodellen der mor er hjemmeværende og far i lønnsarbeid, får økende popularitet? Nei, det finner vi ikke.

Et spørsmål som er blitt stilt jevnlig de siste 40 årene, handler om hvilken familiemodell som er den beste. Oppslutningen om at kvinner og menn bør ta like mye ansvar, har økt kraftig.

I 1985 var befolkningen delt. Nær halvparten mente at kvinner burde ta mer ansvar enn menn for hjem og familie. I dag mener nesten alle, åtte av ti, at ansvaret bør deles likt. Nesten ingen mener som i 1985 at kvinner bør ta mesteparten av ansvaret hjemme.

Det samme gjelder spørsmål om hvem som bør ha hovedansvar for å forsørge familien økonomisk. Så å si alle vil at det skal deles likt. Den tradisjonelle familiemodellen er «ut», og likedeling er «inn».

Uenighet om likestillingen bør føres videre

Mer ustemte er svarene på andre spørsmål, som: Bør likestillingen føres videre? Er den ført langt nok? Eller er den ført for langt?

Blant kvinner finner vi økende oppslutning om at likestillingen bør føres videre, fra litt over 50 prosent i 1985 til mer enn 80 prosent i dag. Dette uavhengig av respondentenes alder.

Blant menn er entusiasmen mer dempet. Om lag halvparten svarer at likestillingen bør føres videre. De eldste er oftest positive. Avstanden mellom yngre og eldre menn har økt over tid. Men størst er avstanden mellom yngre kvinner og yngre menn.

Selv om vi finner økende avstand mellom menn og kvinner, kan vi likevel ikke konkludere med at motstand og skepsis til likestilling er økende.

Kan vi slutte fra økende avstand mellom yngre kvinner og menn til at de yngre mennene er tiltrukket av høyreekstreme og høyreradikale strømninger – eller er det noe annet?

Er det slik at unge menn kanskje oppfatter alternativet «likestillingen bør føres videre» som støtte til en kvinnesentrert likestillingspolitikk, som dårlig svarer til deres bekymringer og opplevelse av at jevnaldrende unge kvinner klarer seg minst like godt som dem selv?

Når uenighet overskygger enighet

Kan et ensidig fokus på kjønnsforskjeller og uenighet gjøre at vi mister enigheten av syne? Når omtrent halvparten av unge menn vil videreføre likestillingen, betyr det at det finnes svært mange menn som er enige med det store flertallet av kvinner.

Vi ser også tegn til at likestillingsoppfatninger er i endring, når vi stiller det vi vil kalle «nye» likestillingsspørsmål. Unge menn uttrykker oftere enn eldre menn aksept for kjønnsmangfold og innføring av en tredje kjønnskategori, og de mener oftere at det foregår diskriminering på flere grunnlag enn kjønn.

For bedre å forstå hva spenninger i likestillingsdebatten handler om, inviterte vi respondentene til å svare på et åpent spørsmål om hva de tenker på når de hører ordet «likestilling». Mer enn åtte av ti tok seg tid til å svare.

De fleste svarte at likestilling handler om «muligheter», «rettigheter», «lønn» og «arbeid». Men det går et tydelig skille etter alder. De eldre respondentene er mer opptatt av arbeidsdeling og lønn, mens de yngre tenker på like muligheter og likestilling langs flere dimensjoner, som for eksempel etnisk likestilling.

Én gruppe skiller seg ut. Dem finner vi blant de svært få som har svart at likestillingen er ført for langt. Her finner vi flere negative vurderinger – knappe, sinte og avvisende svar. Men vi finner også uttrykk for at likestilling bør handle om like muligheter heller enn kun om å bedre kvinners situasjon og å gi kvinner fordeler.

Opplevelsen av at likestilling handler om å hjelpe frem kvinner er altså en beveggrunn for å være skeptisk til at likestillingen føres videre.

Likestilling er ikke et nullsumspill

Denne våren sender vi ut en ny likestillingsundersøkelse. Vi har da muligheten til å følge de samme personene. Vil de svare det samme på dette spørsmålet, med tre år mer på baken? Vi skal også sikre at vi får et så representativt utvalg av unge menn som mulig, fordi det er viktig å få god kunnskap om hva økende avstand blant yngre kvinner og menn handler om.

Vi må tenke nyere og bredere om hva likestilling er og betyr for ulike grupper.

Samfunnet vårt har gått noen sjumilssteg i retning av økt likestilling mellom kvinner og menn. Da må vi også kunne favne kvinner og menns utfordringer i bred forstand. Det kan handle om kjønn, men også etnisitet, alder, funksjonsnedsettelse, religion og så videre.

Likestilling er ikke et nullsumspill. Det tjener hverken kvinner eller menn om likestilling blir en kamparena for antiliberal og autokratisk politisk mobilisering. Hverken vår likestillingsvirkelighet eller vår likestillingsdebatt er lik det som utspiller seg i USA.