Hvem sitter igjen med regningen etter norgespris?

I stedet for å gripe inn i markedsprisen kan staten dele overskuddet fra kraftsalget direkte med innbyggerne og næringslivet, mener innleggsforfatterne. Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

Norgespris ble lansert som en løsning på høye strømpriser, men konsekvensene er hverken grundig belyst eller fordelaktige på lang sikt.

Regjeringen lanserer nå norgesprisen, en ny ordning som skal gi lavere strømregninger for husholdningene. Ordningen lover lavere priser for både boliger og fritidsboliger. Den fremstår ved første øyekast som en enkel løsning på et stort problem. Men bak løftet om billigere strøm skjuler det seg en regning vi alle til slutt må betale.

Ubalanse i energimarkedet

Når staten holder strømprisene kunstig lave, ender vi opp med å bruke mer strøm enn vi ellers ville gjort. Dersom produksjonen ikke øker i samme takt, risikerer vi å få ubalanse i energimarkedet. Konsekvensene av en slik ubalanse rammer næringslivet, som står utenfor ordningen og dermed må bære høyere kostnader alene.

Den lokale butikken, som allerede sliter med høye strømutgifter, får nå enda en ekstra byrde.

Når regningene stiger, må bedriftene hente inn tapene et sted. Ofte skjer det gjennom dyrere varer og tjenester, og i verste fall færre ansatte. Gevinsten man opplever i strømregningen hjemme, kan dermed raskt forsvinne igjen i handlekurven.

Det finnes et bedre alternativ. I stedet for å gripe inn i markedsprisen kan staten dele overskuddet fra kraftsalget direkte med innbyggerne og næringslivet. Da kommer pengene til nytte der behovet er størst, og vi unngår å skape nye ubalanser i energisystemet. På den måten kan vi sikre lavere strømregninger uten å svekke arbeidsplasser, konkurransekraft eller fremtidige investeringer.

Det er mulig å kutte i strømregningen uten å svekke arbeidsplasser og konkurransekraft. Ekte gevinster kommer ikke gjennom kunstige priser, men gjennom rettferdige tiltak.