Etter drapet på Charlie Kirk har sosiale medier flommet over av kristne stemmer som fremmer Kirk som et forbilde og en martyr innen kristen trosformidling.
Medisinstudent ved NTNU
For eksempel brukte pastor Daniel Sæbjørnsen ordet «troshelt» om Kirk.
Aller først ønsker jeg å presisere min største respekt for en av demokratiets viktigste byggesteiner: Nemlig ytringsfriheten.
Kirk var på mange måter en forkjemper for denne, og hans arbeid med å møte meningsmotstandere ansikt til ansikt og aktivt kjempe for sine verdier, kan på et objektivt grunnlag bli sett på som beundringsverdig og demokratisk gunstig.
Det kan jeg mene uten å støtte innholdet i uttalelsene hans.
Demokratiet er nemlig ikke en solistkonsert, men et kor som bæres av alle stemmer; også fra de kontroversielle aktivistene.
Kirk var dessuten en høyt elsket familiefar, og politisk motivert vold er viktig å motarbeide kollektivt.
Likevel ønsker jeg å stille et spørsmål til Kirks kristne støttespillere; Hvor har dere vært frem til nå?
Hvorfor skroller jeg gjennom daglige hyllester til Kirk og familien, men ikke et eneste Instagram-innlegg om barn som sulter i hjel i Gaza, eller homofile som blir frastjålet livet som følge av sin legning?
Jeg er glad for at dere nå tar del i den offentlige diskusjonen.
Men seleksjonen i hvilke utvalgte nyhetssaker som får passere reposts og stories skaper et unyansert og rangende bilde av menneskeverdet.
Er det kun på bakgrunn av Kirks religiøse standpunkt at bindet for øynene lettet og stumheten forduftet?
For meg fremstår grunnlaget til denne massive støtten som dobbeltmoralsk.
I kjernen av dette befinner det seg et annet spørsmål: Er Charlie Kirk virkelig en «troshelt»?
Et kjapt Google-søk viser at mange av Kirks uttalelser står i sterk kontrast til tradisjonelle kristne verdier som nestekjærlighet og barmhjertighet.
For eksempel uttalte han på sitt eget show i fjor at vi trenger en «Nuremberg-style trial» for leger som gir kjønnsbekreftende behandling. I tillegg til å beskrive transkjønnethet som en «langfinger til Gud».
Han sa også: «If I see a black pilot, I’m gonna be like, I hope he is qualified».
Å sammenligne leger med krigsforbrytere, dømme enkeltgrupper som moralsk forkastelige og uttrykke skepsis på bakgrunn av hudfarge, kan tolkes som hatefulle ytringer.
Mange av sitatene som florerer på sosiale medier er dog tatt ut av kontekst, men hans politiske ståsted som helhet er vanskelig å overse.
Hvorfor blir denne mannens holdninger idealisert blant kristne, når retorikken han benytter er preget av fordømmelse, forakt og frykt?
Jeg er forvirret.
Slik jeg har lest evangeliet, er nemlig ikke heltestatus gitt til den som roper høyest, men til den som tør å elske sine fiender, verne om de svakeste og gi mat til den som sulter.
Jesus fremhever ikke makt, men barmhjertighet – ikke rangering av liv, men et radikalt likestilt menneskeverd.
Når hyllesten til Kirk blir så høylytt, men tausheten rundt andres lidelse blir enda større, bør vi alle våge å spørre oss selv: hvem er det egentlig vi løfter opp – og hvorfor?
Å verdsette menneskeverd betyr å vise omtanke for alle – også de som ikke bekrefter egne synspunkter.
Det er i handling på tross av uenighet at ekte medmenneskelighet begynner.
Nestekjærligheten gjelder alle, uten unntak.