«Hvilken historie skal de tro på?»

Nedleggingen av vaskeriet på Byremo Omsorgssenter har skapt stort engasjement og det har vært krevende, sikkert både for administrasjon og politikere. Noen tror at dette bare handler om en gjeng på Byremo som frykter at aktiviteter tas bort fra bygda og derfor engasjerer seg. Nei, dette handler like mye om håndtering av en sak som jeg og mange syns er svært dårlig og det er enda mye uklarhet, både om prosessen og selve saken. Hva er den riktige historien? Det bør interessere politikerne. For historiefortellingen spriker, mye!

Tall i stadig endring

Da forslaget til vedtak om vaskeri ble lagt fram for formannskapet i november i fjor ble det lagt til grunn å fjerne 0,8 årsverk på Byremo og oppbemanne i Lyngdal med 0,3 årsverk, tilsvarende en kostnad på 250.000. Flere stilte seg undrende til hvordan dette vil være mulig og fikk til svar at de skulle supplere med «avdelingsverter» på Helsehuset etter behov.

På møtet i formannskapet 10. mars var oppbemanningen redusert fra 250.000 til 87.000. Det var samme forklaring: De skulle supplere med avdelingsverter, noe som da betyr mer bruk enn tidligere antatt.

Ja, det er en god ide å bruke avdelingsverter i en situasjon med varierende arbeidsbehov i løpet av dagen, men likevel er dette ikke «gratis arbeidshjelp» for vaskeriet. Jeg syns det er uryddig at denne arbeidskraften ikke blir kostnadsført vaskeriet, men på andre avdelinger.

Kryss-subsidiering er i strid med «god regnskapsskikk»

Et viktig prinsipp er at aktivitet genererer kostnader og at kostnadene må føres på det området der aktiviteten er. Ellers får man et feil bilde som kan resultere i feil beslutninger.

Intern «kryss-subsidiering» er i strid med «god regnskapsskikk». Det betyr at en burde stipulert tidsforbruket til avdelingsvertene i vaskeriet med tilhørende kostnader.

Det samme gjelder transporten av tøy mellom Byremo og Lyngdal som er forutsatt «gratis». Det vil si at kostnadene settes på en annen avdeling enn vaskeriet, på kjøkkenet. Dette gir også et feilaktig bilde av de reelle kostnadene.

En av medarbeiderne i vaskeriet på Byremo jobber fast på kjøkkenet, men har vært midlertidig «utleid» til vaskeriet i 20%. Kostnadene med disse 20% er likevel belastet vaskeriet på Byremo. 

For å få et riktig beslutningsgrunnlag kan en ikke bruke ulike prinsipper for helsehuset og omsorgssenteret. Det riktige vil være å legge mest mulig reelle kostnader til grunn som henger sammen med endringer i aktivitet.

Jeg mener politikerne burde etterspurt hva effekten av å legge ned vaskeriet på Byremo ville vært om en legger reelle kostnader til grunn og ikke «kryss-subsidiering». Jeg tror at en reell sammenligning ville endt nokså nær 0.

Er prosessen gjennomført i henhold til lover og avtaler i arbeidslivet?

Legger en arbeidsgivers historiefortelling til grunn får man til svar at: Ja, prosessen har vært i tråd med både arbeidsmiljølov og hovedavtalene, etter som hovedtillitsvalgte har vært involvert.

Legger en berørte ansattes historiefortelling til grunn kommer en til motsatt konklusjon: Nei, prosessen har vært i strid med både arbeidsmiljølov og hovedavtalene, etter som berørte ansatte ikke ble informert, ikke fikk mulighet til å medvirke og ikke ble involvert i drøftinger.

Det må være et dilemma for politikerne. Hvilken historie skal de tro på? Kan her være en systemsvikt eller er det ok at også fremtidige strukturendringer og omstillinger skal følge samme mal?

Viser også til engasjementet til de 447 underskriftene som ble levert ordfører i februar.

Eva Tove Fuglestveit

Byremo