Hvis Aftenbladet hadde vært på konferansen vår, kunne de laget sak om hva som får folk til å tvile på en vaksine

KRONIKK: Forskning er spennende og viktig, men er avisene interessert?

Er det godt nok å omtale en vaksine som «sikker»? Nei, ifølge forskning er det ikke det. Foto: Shutterstock

I forrige uke var over 900 forskere fra over 70 land samlet på Universitetet i Stavanger (UiS) for å diskutere risiko- og sikkerhetsfaglige spørsmål. Det var en av de største konferansene vi har gjennomført på UiS og er en stor anerkjennelse av det arbeidet vi har gjort innen dette fagområdet i byen siden begynnelsen på 1980-tallet.

Men Aftenbladet var ikke interessert i å formidle noe som helst fra konferansen, verken om innholdet eller om selve begivenheten. Det var skuffende og har fått meg til å reflektere litt over dette med forskning og formidling i aviser og andre medier.

Sviktet vi i markedsføringen?

Hva kan det være som gjorde at Aftenbladet handlet slik de gjorde? Var det vi som arrangør av konferansen som ikke gjorde en god nok jobb i å forklare hva konferansen handlet om og hvorfor den var viktig, eller var det rett og slett slik at Aftenbladet ikke fant noe som var interessant nok sett fra et journalistisk ståsted? Det arrangeres jo mange konferanser og Aftenbladet kan ikke dekke dem alle. Forskerne lever i sin egen boble, bruker et spesielt språk, og det er vanskelig å fortelle ‘vanlige folk’ hva de egentlig holder på med på en måte som engasjerer.

I festtaler hører vi våre ledere uttrykke hvor viktig forskning er i vårt samfunn, og jevnlig tas det initiativ for å styrke formidlingen av forskningsresultater i mediene. Men jeg vil hevde at mye mer kan og bør gjøres for å gi folk innsikt i hva som foregår i forskningsverdenen. Skal vi lykkes i så måte trengs det vilje og innsats fra både avisene og forskerne. Konkret, i forbindelse med konferansen i forrige uke, kunne jeg ha listet opp et utall mulige spennende journalistiske vinklinger for en reportasje. For det første er selve konferansen, med så mange deltakere fra hele verden en stor begivenhet, spesielt for Stavanger-området. Det er en suksesshistorie som vi kan være stolte over og som folk her bør bli informert om.

Hva betyr sikker vaksine, egentlig?

For det andre, risiko- og sikkerhetsspørsmål er i dag mer aktuelle enn noen gang. Tenk på de mange internasjonale konflikter og spenninger vi nå står overfor, klimautfordringene, pandemier, og svikt i kritisk infrastruktur. Under konferansen diskuterte ledende forskere i verden hvordan vi best kan forstå risikoene vi her står overfor, hvordan vi bør kommunisere dem til folk og hvordan vi bør håndtere dem. Det må da være interessant for mange – forutsatt at stoffet blir fremstilt på en pedagogisk og lesbar måte. Konferansen er en møteplass der generell kunnskap om risiko og sikkerhet møter praktisk anvendelse, og eksperter fra ulike sektorer kan lære av hverandre.

La meg illustrere med et eksempel. I forbindelse med medisinske behandlinger og vaksiner, er det vanlig å si at behandlingen (vaksinen) er sikker. Men hva betyr det? Er det en god måte å kommunisere behandlingens godhet på? Nei, sier forskningen, fordi mange folk lett mistolker ‘sikker’ med fravær av uønskede hendelser og konsekvenser (her: bivirkninger). Det vil alltid være risiko knyttet til en behandling og utfordringen er hvordan risikoen best kan kommuniseres.

Sosiale medier er ofte kilden

Risikoforskningen gir innsikt og anbefalinger vedrørende denne problemstillingen. Sentralt her står bruk av sannsynligheter og den kunnskapen som disse bygger på. Detaljene lar jeg ligge nå, poenget er bare å peke på en av mange faglige vinklinger som har allmenn interesse og som kunne vært omtalt. Under konferansen var mange forskere samlet og det gir temaene en ekstra aktualitet, men de fleste er langt fra ferdig-diskutert.

Medieverdenen er i endring, og sosiale medier er for mange blitt den viktigste kilden til informasjon, også om forskningstemaer. Jeg håper imidlertid våre aviser fortsatt vil være opptatt av forskerverdenen og alt som rører seg der. Det er en spennende verden, men den kommer ikke til en sånn uten videre. Det må gjøres en jobb for å virkelig se hva kunnskapen er og viktigheten av den.

Det er mye useriøs kommunikasjon om risiko- og sikkerhetsrelaterte temaer – vi trenger kvalitetsjournalistikk som kan gi folk innsikt i den beste kunnskapen som er tilgjengelig, men også om vanskelighetene vi står overfor når det gjelder å gi enkle og klare svar, for eksempel om en behandling er sikker. Diskusjon og uenighet er en del av forskningens og vitenskapens vesen. Vi trenger også fortellinger som kan inspirere folk og spesielt unge til å fordype seg og reflektere over spørsmål om risiko og sikkerhet. Det er spørsmål vi alle er opptatt av, men mange mangler grunnleggende kunnskaper om.