2 hours ago
2
– Bryr norske journalister seg om at vi blir drept? spurte NRKs korrespondent Yama Wolasmal i et korrespondentbrev sist uke.
Han beskrev så en vanlig dag på jobben for den kjente palestinske journalisten Anas al-Sharif (28) – en hverdag fylt med død, smerte og rapportering fra verdens farligste sted å være journalist.
Bevisst angrep
Bare dager etter Wolasmals korrespondentbrev ble al-Sharif ett av de siste ofrene for den israelske krigføringen mot Gazastripen.
Sammen med fire andre Al Jazeera-kolleger og en frilanser ble han drept i et målrettet israelsk luftangrep mot teltet de sov i ved Shifa-sykehuset.
– 28-åringen har blitt ansiktet på krigen i Midtøsten. Han har rapportert om krigens grusomheter dag og natt i mer enn 650 dager, skrev Wolamsal.
Israel hevder at al-Sharif var medlem av Hamas.
Det tror ikke Fredrik Græsvik på. Den mangeårige krigskorrespondenten og forfatteren mener at Israels «bevis» bare er tøv.
– Jeg ser at Israel bruker som et slags bevis på at al-Sharif skal ha vært i Hamas at han hadde en telefonliste med telefonnumre til Hamas-ledere. Jeg har selv telefonnumre til Hamas-ledere, sier Græsvik til TV 2.
Han forklarer:
– Det er jobben som journalist å ha telefonlister, så vi kan nå begge parter i en krigssituasjon. Det er ikke noe uvanlig å ha noe slikt.
– Hvis dette er det beviset Israel har, så viser jo det at dette bare er oppspinn, hele greia, at de ikke har noe ordentlig bevis for at han har tilhørt Hamas, sier Græsvik.
Mens Israel nekter internasjonale journalister adgang til Gaza, har de ifølge flere kilder drept rundt 200 palestinske journalister siden krigen startet.
Den internasjonale komiteen for beskyttelse av journalister (CPJ) oppgir at minst 184 palestinske journalister er blitt drept av Israel. Palestinske myndigheter mener at Israel har drept mer enn 230. Al Jazeera navngir 269 journalister som kanalen mener Israel har tatt livet av.
Fordømmes internasjonalt
Nå fordømmes de siste israelske angrepene av det internasjonale samfunnet, av aktører som FN, Amnesty og Reportere uten grenser.
– Drap på medieansatte er absolutt uakseptabelt i henhold til internasjonal humanitær rett, sier en talsperson for utenriksdepartementet i Tyskland.
Tyskland krever svar.
– Når et slikt drap skjer, må den ansvarlige parten gi en klar og utfyllende redegjørelse for hvorfor det ble ansett som nødvendig. Hvis Israel mener angrepet var rettet mot en bestemt person, må de forklare hvorfor totalt seks personer ble drept.
Norges utenriksminister Espen Barth Eide går også hardt ut etter angrepet.
– Det målrettede israelske angrepet på den profilerte Al Jazeera-journalisten Anas al-Sharif og flere av hans medarbeidere i Gaza by, er opprørende og fullstendig uakseptabelt, sier han til TV 2.
Græsvik mener at Israel må legge frem god dokumentasjon for påstandene sine, om de skal ha et mål om å bli trodd.
– Det er så mange journalister som er drept i denne krigen at det er vanskelig å se for seg at ikke Israel har gjort det med vilje. Vi snakker om rundt 200 journalister. Dette betyr at man forsøker å tie de mediene som har mulighet til å rapportere fra Gazastripen, sier Græsvik.
FNs menneskerettskontor mener at Israel begår graverende brudd på internasjonal lov.
– Vi krever en umiddelbar, trygg og uhindret adgang til Gaza for alle journalister, skriver menneskerettskontoret på X.
– Fra morgen til kveld
– Israel dreper budbringerne, sier regiondirektør Sara Qudah i (CPJ) i en sak om drapene.
Hun fortsetter:
– Israel utslettet et helt nyhetsteam. De har ikke hevdet at noen av de andre journalistene var terrorister. Dette er drap, enkelt og greit.
Israel har lenge hevdet, uten å legge frem bevis, at al-Sharif ledet en terrorcelle i Hamas. Dette har både arbeidsgiver Al Jazeera, CPJ og Reportere uten grenser avvist.
Utenriksminister Espen Barth Eide er også sterkt kritisk til Israels påstand.
– Jeg har ikke tiltro til den påstanden der. Dette er en anerkjent Al-Jazeera-journalist som veldig mange har fulgt. Alle som ser på Al Jazeera fra Gaza, vil ha sett ham mange ganger. Det er det han er, sier Barth Eide.
Analytiker Muhammed Shehada i Euro-Med Human Rights Monitor sier at det finnes «null bevis» for at al-Sharif tok del i noen fiendtligheter.
– Hele hans daglige rutine var å stå foran kamera fra morgen til kveld, sier Shehada.
Ventet på døden
CPJ skriver at det ikke er «noen tilfeldighet at svertingen av al-Sharif, som rapporterte dag og natt for Al Jazeera siden starten på krigen – dukket opp hver gang han rapporterte om en stor utvikling i krigen».
Nylig, sier Qudah, rapporterte han om hungersnøden og den menneskeskapte sultkatastrofen «som var forårsaket av Israels nekt til å slippe inn nødvendig nødhjelp til territoriet».
Al-Sharif var smertelig klar over den israelske dødstrusselen. Siden oktober i fjor har han stått på den israelske hærens (IDF) drapsliste.
I mai snakket NRK med ham – saken fikk tittelen «Anas venter på døden».
For al-Sharif hadde allerede skrevet ned sine siste ord. Hans siste rapportering fra krigføringen i nordlige Gaza – og noen av hans siste ord – kan du lese her.
– Alt dette skjer fordi dekningen min av den israelske okkupasjonens forbrytelser på Gazastripen, skader dem og skader imaget deres i verden, sa al-Sharif til CPJ i juli.
Vitne til forferdelige ting
Fredrik Græsvik har selv dekket tre kriger på Gazastripen. Han har derfor stor respekt for den jobben al-Sharif gjorde for Al Jazeera.
– De har jo, i likhet med sivilbefolkningen, vært utsatt for det samme bombardementet. De har blitt drevet på flukt, de har ikke hatt tilgang på mat, men likevel klart å gjennomføre jobben sin til tider. Ganske imponerende!
Græsvik poengterer at det er viktig for verden å få innblikk i hva som skjer på Gazastripen, og at journalister er der for å dokumentere både påstandene til Israel og Hamas.
Selv om det er en vanskelig jobb.
– Man er vitne til de mest forferdelige ting. Jeg vet hvordan barn som er overkjørt av bulldoser og stridsvogner ser ut, forteller forfatteren.
Græsvik poengterer at han har hatt beskyttelsesutstyr og tidvis kjørt i skuddsikre biler, men man er som journalist på Gaza tross dette omtrent like utsatt som sivilbefolkningen.
Han beskriver det som «et svært ubehagelig sted å være».
– Jeg har vært på likhusene for å få oversikt over skadede, for å se at tallene på drepte og skadede står i samsvar med tallene som helsemyndighetene har lagt frem, sier Græsvik.
Han forteller at disse tallene har vært riktig i de krigene han har dekket og at han derfor også stoler på de tallene som legges frem i denne krigen. Det er så langt mer enn 60.000 sivile som er drept.
– Men de sier også at det er svært mange som fortsatt ligger i ruiner.
English (US) ·