Hvis Norgespris ryker

Regjeringen tok mange på senga da den i vinter plutselig lanserte Norgespris på strøm. Forslaget innebærer en fastpris på strøm på 40 øre per kilowattime pluss avgifter, moms og nettleie, og skal gjelde for boliger og hytter.

Norgespris ble lansert bare timer etter at Senterpartiet hadde forlatt regjeringen. Og siden har Ap lyktes i å legge mye av strømprisdebatten død. Fordi de fleste har regnet med at Norgespris vil bli vedtatt.

Det ser nå mindre sikkert ut. Både Høyre og Frp sier de vil stemme nei. Og Aps budsjettpartnere i Stortinget stiller krav. Fredag gikk Sp ut og raslet med sablene. Parlamentarisk leder Marit Arnstad sier til VG at det ikke er gitt at Sp stemmer for den foreslåtte fastprisen. Hun kaller Norgespris for et Norgesplaster, fordi den bare lindrer symptomene.

Det siste er et poeng. Dagens strømmarked fungerer ikke. Internt i landet vårt har vi fem forskjellige prissoner, med store forskjeller. Det hører ingen steds hjemme at vi som bor i en landsdel med stort overskudd i kraftproduksjon må betale mer for strømmen enn folk og bedrifter på Østlandet, som har kraftunderskudd. Og mange ganger mer enn Nord-Norge, hvor husholdningene i tillegg er fritatt for moms på strømregningen.

Norgespris har flere svakheter. Først og fremst ved at den i liten grad stimulerer til å spare på strømmen. Husholdninger og hytteeiere får ingen incentiver til å redusere strømforbruket når prisen i markedet er høy.

Det er problematisk i seg selv. I tillegg kan dette i perioder føre til enda høyere strømpriser for de som ikke er omfattet av Norgespris, nemlig næringslivet. Og bedriftene i vår landsdel lider hardt fra før på grunn av prisforskjellene med andre deler av landet.

Likevel er Norgespris det beste forslaget som er lagt fram for å dempe prisforskjellene mellom husholdninger i vår landsdel og andre regioner. De partiene som eventuelt stemmer det ned, påtar seg samtidig ansvaret for å komme opp med en bedre ordning.