– Hvor er foreldrene deres?

4 hours ago 1

Det har gått to uker siden en granat ble kastet mot en sushi- restaurant på Strømmen.

Ting har begynt å normalisere seg. Sushi restauranten har igjen åpnet dørene. Likevel er ikke tettstedet det samme etter den dramatiske hendelsen.

Vi møter den tidligere NRK-journalisten Noman Mubashir ved stedet der granaten eksploderte.

Han bor selv på Strømmen, og opplevde at hendelsen tok voldsproblematikken til et nytt nivå.

– Det har jo aldri eksplodert en granat her før. Jeg tror det var det som skremte meg. Det har vært slåsskamper, knivstikking og det har vært drap også, sier Mubashir.

– Jeg tror at vi mennesker blir litt sånn ekstra skremt av eksplosjon. Jeg vet ikke hva det er? Kanskje det assosieres med krig?

– Traff hjertet

Et innlegg Mubashir skrev på Facebook har skapt stort engasjement. I innlegget stiller han spørsmålet: «Hva skjedde med Strømmen?»

Der er han kritisk mot storstilt utbygging av leiligheter, og han syns for mange med innvandrerbakgrunn bosettes på samme sted.

I tillegg mener han at ungdommer og foreldre må ta ansvar for egne handlinger.

Jeg traff en nerve. Jeg tror nok at jeg skrev det veldig mange føler og tenker.

Han har også fått flere negative kommentarer, noe vi skal komme tilbake til, men når vi er på vei inn på en kafé er det bare positive kommentarer som strømmer mot Mubashir.

– Det er så bra at du Noman tok denne saken som er så viktig, og det traff hjertet med en gang, sier Randi.

Vi møter Randi, Elisabeth og Grete på den lokale kafeen Folkets Hus midt i sentrum av Strømmen.

– Jeg syns det var godt at han sa det, siden han har innvandrerbakgrunn selv, sier Elisabeth.

– Er dere redde for å si hva dere egentlig mener?

– Ja, jeg tror mange er redde for å si det som han sa, svarer Randi.

– Men vi er ikke redde for å kommentere innlegget, folk vet at vi liker innlegget hans, fortsetter Elisabeth.

Mubashir opplever at mange legger bånd på seg, og vegrer seg for å uttale seg offentlig.

– Hvis de skriver noe, så er det i lukkede Facebook-grupper. Der de bare har sine venner og bekjente. Jeg tror etniske nordmenn ikke tør å si det så høyt, fordi de er redd for å bli stemplet som rasister.

– Må tørre å snakke om ting

Men det har heller ikke vært enkelt for Mubashir å stikke hodet frem. Han har også fått negative tilbakemeldinger.

– Det er lett å si at det er mye lettere for meg, fordi jeg har innvandrerbakgrunn. På en måte ja, men på en annen måte ikke. Det er også lett å bli kritisert fra den andre siden.

– De mente jeg skrev dette fordi jeg ønsket å bli likt av nordmenn, og at jeg skulle bli mer populær blant nordmenn.

I innlegget til Mubashir på Facebook forteller han om opplevelser der han selv har blitt vitne til vold. Han har flere ganger sett episoder der ungdommer er i kontakt med politiet.

– Mye ser jo helt fint og flott ut på overflaten. Men det er ting som skjer her. Jeg har selv sett flere ganger at ungdommer blir anholdt av politiet. Jeg tenker, hvor er foreldrene deres?

Flere har stilt spørsmål ved at han trekker frem at det er ungdom med innvandrerbakgrunn som står bak kriminaliteten.

– Vi må tørre å snakke om ting som er vondt og vanskelig, mener han.

– Vi må tørre å rive av de der plastrene. Og det gjør vondt fordi såret er åpent. Men vi må snakke om det.

Han poengtere at det også er mange ressurssterke og flotte ungdommer på Strømmen og i Lørenskog. De driver med idrett, studerer og oppfører seg eksemplarisk. Mange har foreldre som jobber beinhardt med å passe på barna sine.

Kritisk til kutt

Men han mener at det må stilles krav til de som ikke opererer på riktig side av loven.

– Mange av de ungdommene har det ikke godt hjemme. Men det betyr ikke at vi bare skal sy puter under armene deres og tenke at de ikke kan ansvarliggjøres for noen ting i livet. Selvfølgelig må de det. Og selvfølgelig må også foreldrene det.

Han mener foreldrene må passe bedre på barna, men at de også trenger veiledning og kurs i hvordan de kan holde barna unna kriminalitet og rus.

– Mange foreldre med innvandrerbakgrunn kjenner ikke det norske samfunnet godt nok, og dermed kan barna deres lure dem trill rundt.

– Mens barna sier at de er på trening eller biblioteket er de i virkeligheten ute og henger med andre venner på senteret eller stikker til Oslo, sier han.

Her mener han at flere instanser må på banen, og han er kritisk til at mange kommuner nå kutter i ungdomstilbud.

– Hvis du har dårlig råd og ikke har tilbud om idrett eller fritidsklubber, så er sjansen for at du blir kriminell større.

– Jeg håper virkelig at noen kommer inn og redder den kommunen som jeg har vokst opp i.

– Ungdommene det går utover

Han har selv skrevet bok om hvordan det var å vokse opp som barn av pakistanske innvandrere i Lørenskog, og han sier at han har et stort hjerte for unge med lik bakgrunn som han selv.

– Jeg gjør det fordi jeg bryr meg, og bryr meg om Strømmen. Jeg bor her selv, og vil at folk rundt meg skal ha det trygt og at jeg selv skal ha det trygt.

– Mest av alt vil jeg at ungdommene skal ha det trygt. For det er jo ungdommene det går utover, ikke oss voksne eller eldre.

Strømsveien er en lang gate som går gjennom hele Strømmen sentrum, og Mubashir mener gata hadde vært folketom hvis ikke folk med innvandrerbakgrunn hadde etablert restauranter eller butikker.

– Kafeen vi sitter på, drives av folk med innvandrerbakgrunn. Den gata her utenfor senteret hadde vært død, hadde det ikke vært for folk med innvandrerbakgrunn.

Han sier at det er lett å glemme at folk med innvandrerbakgrunn fyller mange viktige samfunnsoppgaver.

– Det er noe med å være balansert. Jeg står med et bein i hver leir, siden jeg er norsk og pakistaner.

Men nå mener han at det må endringer til. Han mener utbygging av flere leiligheter, butikker og restauranter må stoppes. Han etterlyser flere fritidsklubber, grønne lunger og lekeplasser.

– Ingen snakker rent norsk

I tillegg er han skeptisk til å samle enda flere med innvandrerbakgrunn på samme sted.

– Hvis du samler altfor mange mennesker som er nye i Norge og kommer med andre tradisjoner og verdier i bagasjen på samme sted, så går integreringen tregere. Da blir de ikke utfordret siden de fleste rundt dem tenker og lever som dem, tenker han.

Han mener det skapes parallelle samfunn, og reagerer på at mange ikke behersker det norske språket.

– Bare når jeg kommer for å møte deg, så går jeg forbi masse ungdommer og ingen snakker rent norsk. Selv jobbet jeg beina av meg for å snakke rent norsk.

Nettopp språket er noe han føler bygger opp om kulturelle forskjeller.

– Hva er grunnen til at du føler deg så utafor i det norske samfunnet, at du ikke vil snakke som de andre? undrer han.