Hvor skal vi lytte til Valkyrien nå? spør Joacim Lund. Svaret er enkelt.

Valkyrien Allstars forlater Spotify. Her opptrer bandet på Riksscenen i 2023. Foto: Ketil Blom Haugstulen

At et band fra den alternative musikksfæren som Valkyrien velger å gi fingeren til Spotify, burde ikke komme som et sjokk.

Hvor skal vi lytte til Valkyrien nå? Spørsmålet stilles av Aftenpostens kommentator Joacim Lund i en tekst om at Valkyrien Allstars fjerner katalogen fra Spotify.

Svaret er at de kan høres omtrent alle andre steder der du strømmer musikk – fra Tidal og Qobus til Youtube og Deezer og i det hele tatt. Plater finnes også. Men det er ikke godt nok.

Lund er ikke fremmed for å komme med en og annen formaning til leseren – fra å spise mer fullkorn og mindre cottage cheese til passe seg for fett og å jogge mer. Men å bruke 20 minutter på å avslutte et abonnement, taste inn kortet sitt hos noen andre og google frem én av ørten tjenester som flytter over spillelistene dine? Det blir rent for meget.

Dermed håper Lund at Valkyrien får kalde føtter og snart er tilbake. Han liker det ikke, det er bare sånn det er.

Hva slags effekt?

Utspillet om Spotify kom opprinnelig i en mail fra musikerne Martin Langlie og Selma French, adressert til 200 kolleger og trykket i Jazznytts nettutgave 3. oktober. De som fryktet det skulle utløse blåøyd optimisme i kulturpressen, kan ta det med ro. Aurora Mykkeltveit, kulturredaktør i Minerva, sier til NRK at man må få med seg de store artistene om det skal ha noen effekt.

Hva slags effekt hun snakker om, er uklart. At Spotify-gründer Daniel Ek trekker seg ut av våpenindustrien? At en annen tjeneste overtar ledertrøyen, med samme formidable markedsmakt? Vi må anta at hun sikter til det Lund også skriver, om hvordan ting funker i dag: The winner takes it all.

At det finnes mellomting, som for eksempel at folk som er litt over snittet opptatt av ulike nisjesjangere, trekker til en annen tjeneste som standarden, er tilsynelatende ikke verdt å diskutere. Det holder ikke med Tuva Syvertsen for å få vei i vellinga – da trengs Sabrina Carpenter.

Idealer er avgjørende

Mykkeltveit og Lund er nokså enige om ett punkt til: Investeringer i våpenindustrien hører ikke hjemme i diskusjonen. Lund sier at han er «litt usikker på om det bør være avgjørende», mens Mykkeltveit mener at moralske standpunkter «gir kunsten en form for renhetsideal».

Men idealer er avgjørende for store deler av musikklivet. Selv om tjenester som Spotify gir inntekter, er de sjelden nok til å dekke kostnadene knyttet til innspilling og utgivelse av musikk. Sånn har vi valgt å ha det. I fraværet av vår betalingsvilje blir det ofte idealistene som drar lasset.

Noe av motivasjonen med å lage og gi ut album er å skape en sammenheng for musikken. Spotify har på sin side bidratt til bortimot total kontekstkollaps. Ekstrainformasjon er fraværende, lytterne styres vekk fra artistenes brysomme visjoner. Daniel Eks investeringer i kunstig intelligens og våpenindustri er ikke den viktigste grunnen til å flytte seg, men Spotify har selv sørget for at det er minst mulig annet å si om deres rolle i kulturen.

Kiwi eller Rema 1000

At et band fra den alternative musikksfæren som Valkyrien velger å gi fingeren, burde ikke komme som et sjokk. Det koster, men for dem har Spotify vist seg å være usentimentalt vrakbart.

Som lyttere trenger vi ikke å veie for eller imot Spotify som om vi var medlemmer av Etikkrådet. Et bytte er like dramatisk som å dra på Kiwi heller enn Rema 1000.

Om du er en musikkfan som ikke liker å føle seg stuck, eller at lyttingen din eies av folk som ikke er glad i kulturen, er det verdt å lytte til den nagende stemmen.

Musikk skal, som kjent, bygges ut av glede. Og selv om renhetsidealet innebærer en rekke ulemper og paradokser, er det tross alt å foretrekke fremfor tomhetsidealet som preger disse avmaktsfortellingene.