Hvordan hindrer man at unge blir kriminelle? – De vi er virkelig bekymret for, kjenner vi som oftest fra barnehagealderen

Hvorfor blir svært unge mennesker kriminelle, og hva kan man gjøre for å forhindre at det skjer? Forskning viser at det kan finnes løsninger, men at det er vanskelig å konkludere.

Politiets bombegruppe rykket tirsdag kveld ut til Pilestredet for å uskadeliggjøre en udetonert granat som lå igjen i veien etter granatangrepet mot lokaler i krysset Pilestredet/Parkveien. Foto: Siri Øverland Eriksen

To 13-åringer er innbrakt av politiet etter gårsdagens eksplosjon på Pilestredet i Oslo. Politiets ledende teori er at det hele skyldes et oppgjør mellom kriminelle.

Aftenposten har fått bekreftet fra flere kilder at det svenske kriminelle nettverket Foxtrot er involvert. Ingen av de to 13-åringene har straffehistorikk fra før, og de har ikke ønsket å stille til avhør. Det er derfor mye som er uklart rundt deres bakgrunn hvilken rolle de kan ha hatt.

Onsdag hentet politiet inn ytterligere to unge gutter. De er begge over den kriminelle lavalderen på 15 år og er derfor pågrepet pågrepetPågripelse er en frihetsberøvelse som kan foretas av politiet overfor en person som med skjellig grunn mistenkes for én eller flere straffbare handlinger som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Kilde: SNL. De er siktet for grov ulovlig befatning med eksplosiver.

Etter hendelsen har både Frp og Høyre etterlyst flere tiltak for å hindre vold og kriminalitet utført av barn og unge.

– Vi kan ikke fortsette å være naive. Vi må ha tiltak også mot de under 15 år, og at det haster å kriminalisere bruk av barn til kriminalitet. Det må straffe seg å gjøre Norge utrygt, sier Høyres justispolitiske talsperson Mari Holm Lønseth til NTB.

Hva vet vi egentlig om hva som fungerer for å bekjempe kriminalitet blant unge?

En rekke risikofaktorer

– Ungdomskriminalitet er en slags perfekt storm, en kombinasjon av risikofaktorer, alltid med mer enn én årsak, forteller psykologspesialist Øyvind Heen Ottesen, som jobber på Kompetansesenter for Sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri i Helse Bergen.

Han har i flere år også arbeidet ved ungdomsenhetene i Bjørgvin fengsel, ett av tre steder der unge under 18 år enten sitter i varetekt eller soner dom.

– Et rendyrket individuelt perspektiv vil sånn sett ikke være tilstrekkelig.

Ulovligheter utført av unge under den kriminelle lavalderen har vokst seg frem som en større bekymring de siste årene. Tall fra Oslo-politiet viste at det i fjor var registrert 7695 anmeldelser med en eller flere mistenkte i alderen 10–22 år. Det var en svært liten økning fra året før.

De siste årene har imidlertid sett en større økning om man ser på voldsanmeldelser der en eller flere mistenkte er i alderen 10–14 år (i Oslo kommune):

Tidligere i år slapp Folkehelseinstituttet en oppsummering som tok utgangspunkt i en rekke ulike studier. Da pekte de på flere ulike risikofaktorer for at barn og unge skal begå kriminalitet, blant andre:

• Negative barndomsopplevelser, vold og rusproblematikk i samfunnet.
• Mobbing, dårlig miljø, fattigdom og sosial ulikhet, mangel på sosiale arenaer og omgang med kriminelle venner på skole og i nærmiljøet.
• Problematiske forhold i familien, som omsorgssvikt, vold, kriminalitet og rusproblemer hos foreldre.
• Og på individnivå: psykiske lidelser, søvnproblemer og lav utdanning.

Etter ti år som psykologspesialist mener Øyvind Heen Ottesen at alt handler om sammenhenger:

– Det handler om summen av dem: oppvekstbetingelser, bovilkår, egen psykisk helse, antisosiale venner, vansker med familie og på skole. Til slutt blir det summen av alt.

Hva kan samfunnet gjøre for å hindre at det går så langt?

Legges merke til fra barnehagealder

– Man må forebygge tidlig, helt i starten før problemene baller på seg, og de trenger kunnskapsbaserte tiltak. Det er der man bør satse, sier forsker Ragnhild Bjørknes ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (Nubu).

Da snakker hun om arbeid på alt fra videregående skoler og helt ned til barnehagenivå.

For allerede der kan man faktisk få en pekepinn på hvem som kan havne i trøbbel, forteller Ottesen.

– I kriminalstatistikker gjør de aller fleste ungdommer kun ett lovbrudd. De vi er virkelig bekymret for, kjenner vi som oftest fra barnehagealderen. Det er de mest sårbare. De har ofte kombinert nevropsykologisk sårbarhet, er urolige, har vanskelige omsorgsbetingelser, sliter med samspill og har familiære utfordringer.

Ekspertutvalg med flere forslag

Det finnes flere tiltak. Blant andre Multisystemisk Terapi (MST). Dette et statlig behandlingstilbud for familier som har ungdom i alderen 12–18 år, med adferdsvansker.

– De får hjelp gjennom terapeuter, som kan ringes 24 timer i døgnet. Det går ut på at familien, samfunnet og hele økologien rundt barnet lærer hvordan de kan hjelpe. Man kartlegger risikofaktorene for det enkelte barnet: Hva har det behov for? Hva trenger familien? sier Bjørknes.

Tiltaket er for barn som allerede har begått kriminalitet.

– Skal man hjelpe ungdommen der de er, med familien rundt seg, eller sette dem på institusjon med andre barn som har lignende problemer? Der peker studier i samme retning mot at vi må satse på de familiebaserte tiltakene, sier Bjørknes.

– Hva med barna som samfunnet må beskyttes mot?

– Et lite antall barn må flyttes ut av sitt nærområde og bo på institusjon i perioder, men vi må likevel jobbe med tilbakeføring til familie og nettverk.

MST brukes over hele verden. Det er gjennomført flere ulike studier på tiltaket. En studie fra Cambridge University viste at det reduserte arrestasjoner i USA, men ikke nødvendigvis i andre land. Behandlingens resultater varierte imellom ulike nordiske studier.

I mars leverte en ekspertgruppe ledet av Knut Storberget rapporten «De er våre barn». Den tok for seg tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.

De foreslo blant annet en utvidelse av tiltak som MST og at tilbud om voldsspesifikk behandling for barn utvides til flere deler av landet.

I tillegg foreslo ekspertgruppen:

• Nye retningslinjer som bidrar til at forskning av saker der antatt gjerningsperson er under 15 år, blir høyere prioritert.
• At nye tiltak til barn som utsettes for kriminalitet, også kan forebygge nye lovbrudd.
• Kortere tid mellom handling til straffereaksjon for barn over den kriminelle lavalderen.
• Utvidet bruk av mentorordninger og lignende oppfølgingstiltak til barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.

Ottesen har opplevd flere gode historier. Gjerne har støttende familiemedlemmer, gode venner, utdanning eller etablering i yrkeslivet og vellykket rusbehandling nøkkelroller i disse.

– Det har motvirket den skjevutviklingen ungdomskriminalitet delvis kan forstås som et resultat av, i kombinasjon med sider ved samfunnsutviklingen. Og ungdommelig modning i seg selv kan hjelpe, sier han.