Hvordan skal vi unngå flere «Mediebyer» i Stavanger?

DEBATT: Politikammeret ble revet, og ble erstattet av et intetsigende, overdimensjonert og estetisk mangelfullt bygg. Hva kan vi gjøre for å hindre nye «Mediebyer» i Stavanger?

Vi håper flere vil engasjere seg for å forhindre nye ‘mediebyer’ og redde bygg som politikammeret før det er for sent. Foto: Anders Minge

Før kontorbygningen «Mediebyen» er innflytningsferdig, begynner innbyggerne og politikerne i Stavanger å skjønne at byantikvaren hadde rett da hun advarte om «irreversible grep i en så viktig del av sentrum, grep som fremtidens innbyggere med rette vil bebreide oss».

Spørsmålet om vi egentlig noen gang har angret på at vi ikke rev en bygning, er fremdeles ubesvart.

Rivingen av Politikammeret på Nytorget møtte forholdsvis stor motstand i Stavanger. En liten folkebevegelse av naboer, fagpersoner og andre innbyggere engasjerte seg lenge for å bevare 60-talls bygget tegnet av Stavangerarkitektene Retzius og Bjoland, med det integrerte kunstverket av Andreas Bøe. I prosessen har det også kommet innsigelser og sterkt kritiske høringsinnspill fra fylkeskommunen, Byantikvaren, Statens vegvesen, Statsbygg, Kirkelig fellesråd mfl.

Mindre demokratisk kontroll

Utredningen som konsulentfirmaet Sweco gjorde, viste at klimagassutslippet ville kunne halveres ved å rehabilitere bygget. Likevel besluttet politikerne å rive. Før vedtaket om riving ble et debattmøte planlagt på Rogaland kunstsenter stoppet av Stavanger utvikling KF. Inntrykket vi står igjen med er at prosessen var lite demokratisk og ble forhastet av Stavanger utvikling KF på vegne av den kommersielle utvikleren SVG Property.

Foretaksmodellen, eller «new public management» innebærer at offentlig forvaltning driftes etter markedsprinsipper. Ifølge teorien er målet å effektivisere byråkratiske prosesser, men resultatet er ofte tvert imot et fordyrende byråkrati med mindre demokratisk kontroll. Dette prinsippet mener vi er en av kjerneårsakene til problemene ‘mediebyen’ representerer: På Nytorget har det kommunale foretaket Stavanger utvikling KF tilrettelagt for smidig regulering av en av byens viktigste tomter for et privat selskap, SVG Property, og umiddelbart etter at reguleringsplanen ble vedtatt solgte Stavanger utvikling KF seg ut av tomten og byggeprosjektet.

Maksimerer profitten

Vi kan forvente at kommersielle aktører styres av et mål om størst mulig avkastning fra et byggeprosjekt. Slik som systemet er rigget i dag er riving dessverre ofte det profittmaksimerende alternativet. Av kommunen derimot, burde vi kunne forvente et samfunnsansvar som bidrar til sosial og klimamessig bærekraft. Kommunen må utvise større hensyn til byens identitet, kultur og historie, til klima og miljø, samt at de må lytte til innbyggerne de representerer. Det kan ikke være slik at kommunen – gjennom et ‘datterselskap’ som Stavanger utvikling KF – tilbyr kommersielle aktører en ‘fast track’ forbi demokratiske prosesser, med mindre streng regulering. Vi mener politikere av mangfoldige grunner i mye større grad burde si nei til nye riveprosjekter. Riving fører til tap av stedsidentitet, økt klimagassutslipp og som vi ser med ‘mediebyen’ – en byutvikling som oppfattes negativt av store deler av innbyggerne. 

Faren er ikke over

Nå står vi ovenfor en rekke nye ødeleggelser av historiske og identitetsskapende bygg; St Franciskus hospital, ‘Pennalet’ til Stavanger Museum, Dokken og Rimi/Imir i Svankevigå, hele sykehusområdet på Våland, Stavanger Stasjon og en drøss med historiske industribygg i Stavanger øst og i Hillevåg står i fare for å rives og erstattet av nye bygg som vil endre stedenes karakter. Nå har vi en unik sjanse til å lære av feilstegene som gjorde at Politikammeret på Nytorget ble lagt i grus, og vi kan forhindre at vi ender opp med en by fylt av ‘mediebyer’ – intetsigende, overdimensjonerte og estetisk mangelfulle. Vi håper flere vil engasjere seg for å forhindre nye ‘mediebyer’ og redde bygg som politikammeret før det er for sent, men da trenger vi også at de folkevalgte i større grad lytter til engasjerte innbyggere og fagfolk. Kanskje er det på tide å heller rive antikvariske modeller som foretaksmodellen, ta vare på byggene i byen vår, lytte til innbyggere istedenfor utbyggere og slutte å rive Stavanger!