«Hvorfor akkurat Bausjesanden? Nordhasselvika, kalte de det visst.»

Det er vel og bra at en storavis har klart å sette Lista på lista over prima strender i Europa. Som beboer på Lista-halvøya skaper det en indre stolthet. Men så er det ettertanken, da . . !

Hvorfor akkurat Bausjesanden? Nordhasselvika, kalte de det visst. Det er en umiddelbar forklaring på hvorfor stedet ble valgt: Tilgjengelighet. I en en helt sikkert travel avishverdag, var sikkert svaret både enkelt og umiddelbart. Bausjesanden ligger jo like ved det som på veispråket kalles hovedferdselsåra. Smak bittelitt på det. Hovedferdselsåra, altså. Mer byråkratisk kan det vel ikke bli. Stranda går mer eller mindre parallelt med veien, altså ferdselsåra.

Da er det praktisk for å travel avismedarbeider å vri bilen et  lite grann til side; og vips som er Nordhasselvika der. Du ser hele Bausjesanden, trygt og sikkert fra bilvinduet.

Apropos sikkerhet

For sikkerthets(!) skyld er også farten åtti kilometer i timen, på deler av ferdselsåra. For sikkerhets(!) skyld er også syklister inkludert på veien som kalles hovedferdselsåra. Det går en gang- og sykkelvei der. Kanskje er den fin for gående. Men for de som tråkker seg frem på to smale hjul, er standarden langt fra tilfredsstillende. Det viser i praksis. Syklister og bilister suser frem på samma asfalten.

Akk ja sann.

Å foretrekke?

Da er det bedre å ta seg en rusletur fra Alcoaparken der det er veldig god plass til å parkere. Og det i rimelig grei liten gangavstand til stranda. Eller kanskje strendene, i flertall.

Ser man nemlig stort på det, og det gjør de sikkert i en storavis som kårer strendenes topp ti, eller Upper Ten som det også kalles. Stort sett er Listahalvhøya full av strender. Verdien av disse hører nemlig, med få unntak, inn under verneplan for Lista-strendene, like fra Loshavn til lykta på Varnes. Strender med rullestein. Strender med fin sand.

På vår smule rusletur var det sand som gjaldt. Husebysanden og Lomsesanden, med Einarsnes og tallrike småstrender, var innen overkommelig rekkevidde.

Tanker som tenkes

Og så spinner det rundt, under bremmen. «Kå e’ det du tenke med tanke på?», sa en ordfører i Bysfest-bygda til meg. De skjedde for mange år siden. Han likte kanskje ikke helt spørsmålene jeg stilte.

Det er når du rusler i bedagelig rask gange, at tankene detter inn. Slett ikke alt som tenkes trenger å komme på trykk. Men tankene tenkes, liksom av seg selv.

Ikke alt er ikke like viktig, tenker du nok. Men ikke se altfor alvorlig på akkurat det.

Kanskje er det verd å stanse opp litt der det står det en benk. En godt bygd benk, ser det ut til å være. Benken har, sikkert som banken, latt vær og vind gå sin gang. Og benken har tålt det.

Vegetasjonen har heller ikke brydd seg. Det har nemlig gjort at benken nå nærmest er utilgjengelig.

«På gjengrodde stier» var det Knut Hamsun som skrev. Stien vår var ikke gjengrodd. Men benken var det.

Nok av plass

Så rusler en videre og snart åpenbarer stranda seg. Husebysanden i all sin varmende prakt. Om du skal telle, antall soltilbedere så langt som øye kan se, er det slett ikke mange. Denne dagens var det godt og vel 20 grader si skyggen, og sola var nesten lumsk. Da er det godt å være forsynt med egnet caps på hodet. Doktormannen sa jeg måtte bruke det, nemlig.

Og når han taler, lytter du.

Men tellinga ble det så som så med, men anslagsvis vil nok noen si, anslagsvis kunne du telle de som satt eller lå i sola, på fingrene dine! Om du så tar med med tærne også. Da tror jeg piskadausen du er innafor.

Ikke akkurat trangt om plassen. Og klimaet var upåklagelig.

Lyspunkt i solskinn

Informasjon, for de som trengte å vite, var flere steder ikke tilgjengelig. Tavlene var angrepet – av vær og av vind. Sånt er ikke bra. Vitelysten er sikkert til stede hos flere av de vandrende.

Men se om ikke det fantes lyspunkt godt inne på «heden til Huseby» er en fin plass for strandtorn. Ikke den fineste altså, men informasjon denne vernede planten, var absolutt leselig. Bra!

Hvem sitt ansvar er det å holde kanter til stier og infotavler tilgjengelig? Vettasøren. Sikkert kommunen, sier noen kanskje. Da sier jeg at om ikke det er kommunens ansvar, så får de pinadø varsle «rette vedkommende».

Sånn «gikk no altså tankan» her om dagen. Selv om en blir litt voksen og trenger caps i sola, er det også lov både å tenke – og undres litt.

Per Kr. Danielsen