Publisert: 24.09.2025 16:06 | Oppdatert: 24.09.2025 16:17
Politiet tror eksplosjonen ved Pilestredet i Oslo tirsdag kveld var et oppgjør mellom kriminelle. Guttene politiet knytter til angrepet, er bare 13 år gamle. De har ingen straffehistorikk fra før.
Politiet sier de etterforsker om guttene er brukt i en pågående konflikt mellom kriminelle miljøer. Aftenposten har fått bekreftet fra flere kilder at det svenske kriminelle nettverket Foxtrot er involvert. De to 13-åringen har så langt ikke ønsket å stille til avhør.
Flere av sidene ved saken kan minne om det de har sett i Sverige over flere år: Unge gutter. Eksplosiver. Gjengkonflikter. Hva vet vi om denne typen kriminalitet?
1. Hvem er de?
Politiet skriver i sin trusselvurdering at de ser mer rekruttering og sosialisering inn i kriminelle miljøer blant unge som bor i nabolag hvor det er mange sårbare unge eller kriminelle.
Men sosiale medier gjør at løpeguttene kan komme fra hvor som helst i landet, og også fra utlandet.
– Dette er ikke lenger et sentralt-østlandsfenomen. Dette kan skje overalt. Det var kanskje tilfeldig at det var i Oslo denne gangen. Det kunne like gjerne vært Innlandet eller Trøndelag, sier Andreas Holgersen Lund. Han leder kriminelle nettverks-sekretariatet ved Kripos.
I Norge er det få saker der unge har tatt på seg voldsoppdrag, men i Sverige har de hatt en overflod av slike saker.
Mange av dem som tar på seg slike oppdrag er ikke nødvendigvis en del av det kriminelle miljøet som bestiller jobben. De vet heller ikke alltid hvem de jobber for, eller hva som er motivet for å ta den de er hyret inn for å ta. Ofte har de kommet fra forstedene til Stockholm, gjerne utsatte områder. Men det har også skjedd en endring.
Nå tar også unge gutter fra middelklassen på seg denne typen oppdrag. Den kjente svenske statsadvokaten Lisa dos Santos har ført flere saker mot svenske gjengkriminelle.
– Dette er barn som går på skolen og spiller fotball. De handler på Ica med mamma mens de chatter om å bli plukket opp av en bil, hente en kalasjnikov og dra og skyte mot noens hjem, sa dos Santos til Aftenposten i 2023.
2. Hvorfor brukes unge tenåringer?
De siste årene har politiet sett at flere barn og unge blir rekruttert inn i kriminelle miljøer.
Siden den kriminelle lavalderen i Norge og Sverige er 15 år, kan ikke disse straffes.
Når bakmenn i kriminelle nettverk bruker ungdom til å utføre vold eller oppbevare og selge narkotika, er det mindre sjanse for at de selv blir tatt, skriver politiet på sine sider.
Løpeguttene blir lokket med penger, status og fellesskap for å utføre kriminelle handlinger for oppdragsgiverne.
I Sverige er det blitt så vanlig at man har begynt å kalle dem barnesoldater. Det har vært en rekke eksempler på at barn på svenske barnevernsinstitusjoner blir rekruttert til kriminalitet. I november i fjor meldte SVT at over 200 barn i Sverige ble etterforsket i forbindelse med drapssaker. 94 var under 15 år.
I gjengkonfliktene rundt det svenske Foxtrot-nettverket har det vært en rekke eksempler på at barn blir rekruttert til kriminelle oppdrag. Noen ganger er tenåringer skutt av andre tenåringer. Oppdragsgiverne kan være kriminelle ledere som sitter i skjul i utlandet.
Den svenske regjeringen varslet nylig at de vil senke den kriminelle lavalderen til 13 år for drap og alvorlige sprengninger på grunn av utviklingen.
3. Hvorfor brukes sprengstoff?
I Sverige bruker kriminelle sprengstoff og bomber for å sende et budskap eller en beskjed, forklarer kriminolog Manne Gerell ved Malmö universitet. Målet er ofte å skremme og true noen ved å skade en bolig eller et lokale, snarere enn å skade personer. Det har også vært brukt i forbindelse med utpressing.
I Sverige har det vært flere eksempler på at sprengstoff er plassert i trappeoppgangen til kriminelle eller til slektningene deres. I en kraftig eksplosjon utenfor Uppsala i 2023 døde også en helt utenforstående i den kraftige eksplosjonen.
1 av 2Foto: Jonas Ekströmer/TT / NTB
4. Hvordan rekrutteres løpeguttene?
Politiet ser at mindreårige gutter lokkes med pengebeløp i chattegrupper som gjelder «kjøp og salg» av voldsutøvelse, eller på sosiale medier. Her tar de kriminelle kontakt første gang, for eksempel ved å følge barnet på sosiale medier og sende meldinger. Det finnes også egne nettverk som spesialiserer seg på å utføre vold for andre kriminelle.
Ole Jørgen Arvesen, leder for etterforskningsavdelingen på Kripos, sa nylig til Aftenposten at de som blir rekruttert til å gjøre slike oppdrag ofte havner i en avhengighetssituasjon. De får en form for gjeld som de må jobbe seg ut av. Ungdommene kan også bli truet til å gjøre ting de ikke ønsker.
– De siste årene har vi spesielt sett at truslene rettes mot både den som er rekruttert, og mot deres familie eller pårørende.
Ungdommene må tidlig identifisere seg, dette gjennom å sende bilde av et pass eller annen form for ID. Dette kan igjen bli brukt av de tyngre kriminelle til å presse personen med represalier dersom de trekker seg.
Ifølge politiet skal den ene gutten ha uttalt at han hadde fått 30.000 kroner for oppdraget i Oslo tirsdag kveld.
Den svenske kriminologen Manne Gerell sier at i svenske kriminelle nettverk organiseres såkalt «crime as a service» som prosjektgrupper. De kan hyre inn noen som ikke har noe med konflikten å gjøre.
– Det handler om penger og å få respekt og bli en del av noe. I Sverige har vi også sett eksempler på at barn har gjort det gratis for å fremstå som tøffe og kule, sier Gerell.
For bakmennene er ungguttene billig arbeidskraft, lett tilgjengelige og de bryr seg lite om guttene blir tatt eller blir skadet, ifølge kriminologen.
5. Hvilken straff kan de få?
Selv om barn under kriminell lavalder ikke kan straffes, vil de bli tatt hånd om av politi og barnevern. Politiet kan involvere foreldrene for å stoppe den kriminelle adferden. Dersom barnevernet blir involvert, kan de vurdere forskjellige tiltak som fosterhjem eller institusjonsplassering.
6. Hvor utbredt er dette i Norge?
Politiet har de siste årene sett at flere barn og unge blir rekruttert inn i kriminelle miljøer. I Norge har det vært flere eksempler på at unge svensker har tatt på seg oppdrag, men det er svært sjelden at norske ungdommer har tatt sagt seg villig til å gjøre slike jobber.
Det mest kjente tilfellet der eksplosiver er tatt i bruk, var mot en bolig i Drøbak. Dette angrepet ble utført av flere svenske borgere, men oppdraget skal ha blitt satt ut av minst en norsk borger som befinner seg i utlandet, ifølge våre opplysninger.
7. Hvor utbredt er dette i Sverige?
I Sverige har det i perioder vært nesten daglig vært hendelser hvor sprengstoff har vært brukt av kriminelle. Svensk politi har derfor opprettet en egen nettside der de registrerer sprengninger og skyteepisoder. I august var det 14 detonasjoner. Hittil i år har de registrert 119 sprengninger og avdekket 28 forsøk på eksplosjoner og 138 forberedelser på sprengninger. I hele fjor var det til sammen 317 forsøk eller gjennomførte sprengninger i Sverige, som var en nedgang fra året før.
Kriminologen Manne Gerell er ikke overrasket over det han hører fra Norge.
– Det har vært slik i Sverige lenge og det er naturlig at det også kommer til Norge.