Hvorfor er debatten om utbygging av vernede vassdrag velkommen?

Trenger vi kraften, og hvor skal den komme fra? Det er et av spørsmålene som må diskuteres, skriver Tor Haakon Bakken. Foto: Jan Tomas Espedal

I Aftenposten 31. juli fremstilles det som at jeg ønsker å bygge vannkraft i vernede vassdrag. Det stemmer ikke, men jeg mener debatten om bruk og vern av vassdragene er verdt offentlig oppmerksomhet. Spørsmål som bør diskuteres, er:

1. Trenger vi kraften, og hvor skal den komme fra? Hvis klimamålene om mer produksjon av fornybar energi ligger fast, må vi ta debatten om hvor kraften skal komme fra. Det er et spørsmål om teknologi, kostnader og hvor stort miljøfotavtrykk vi tillater oss. Alle nye energiprosjekter har sine ulemper, det være seg vannkraft, vind på land eller til havs, sol eller kjernekraft.

2. Har vassdragsvernet vært godt nok? Vernede vassdrag har i praksis fungert som et sektorvern mot vannkraftutbygging. Det har foregått massiv utbygging av forbygninger i elvene, veier, hytter og liten vannkraft (under 1 MW). Det er derfor rimelig å spørre om verneplanene har fungert etter intensjonene.

3. Den miljøfaglige relevansen av verneplanene. Den første verneplanen ble vedtatt i 1973, og flere fulgte i årene etter. Er det faglige grunnlaget for verneplanene oppdatert, og står det seg over 50 år senere? Er det fortsatt de samme vassdragene som fortjener vern?

4. Hva skal til for at vannkraft demper flom? Stortingsvedtaket fra februar 2025 forutsetter at «samfunnsnytten anses som betydelig» ved utbygging i vernede vassdrag. Samfunnsnytten det pekes på, er flomdemping. Vannkraft uten magasin demper ikke flom. Magasin med ledig kapasitet demper flom, det samme gjør tunneler som leder vann forbi utsatte områder.