Hvorfor er situasjonen nå akutt, når behovet har vært kjent i årevis?

Det er ikke til å legge skjul på at slike etableringer kan medføre belastninger for nærmiljøene der de plasseres. Kommunen har vært tydelig på at dette er en krevende og akutt oppgave, og at den må løses som et felles byansvar. Det støtter vi fullt ut.

I beredskaps- og nødetater brukes ofte uttrykket «å skynde seg forsiktig» – handle raskt, men aldri på bekostning av oversikt, trygghet og ansvarlighet. Det er et prinsipp Kristiansand kommune med fordel kan hente lærdom fra i denne saken.

Samtidig er det betimelig å spørre hvorfor situasjonen nå beskrives som akutt, når behovet har vært kjent i årevis. Det er ikke innbyggerne som har skapt dette tidspresset, men manglende langsiktig planlegging. Nettopp derfor er det avgjørende at arbeidet som nå gjøres, er grundig og holder en kvalitet som skaper tillit – ikke uro.

Kommunen viser til at 90 tomter er vurdert, 51 analysert og 9 anbefalt. Det kan fremstå som om omfanget brukes som erstatning for kvalitet. Statistikk og prosenter kan være nyttige, men uten helhetlig kontekst kan de virke tilslørende. Vurderingene fremstår ikke som systematiske, sammenlignbare eller tilstrekkelig dokumentert til å være etterprøvbare. Kriteriene bystyret har vedtatt er ikke synlig vektlagt, og det fremgår ikke hvordan motstridende hensyn er avveid. I en sak av denne karakteren er dette ikke flisespikkeri, men grunnleggende mangler som undergraver prosessens integritet.

Særlig alvorlig er det at hensynet til barn og unge ikke er tilstrekkelig vurdert. Bystyret har vedtatt at dette hensynet skal veie tungt, men strukturerte vurderinger av skolevei og samlet belastning i nærmiljøene mangler. Flere av forslagene ligger tett inntil barns skolevei, og i Søgne grenser en av de foreslåtte tomtene direkte til en barnehage uten en tilfredsstillende begrunnelse. Det er rett og slett ikke godt nok.

Kommunen snakker om «felles byansvar», samtidig som enkelte bydeler i praksis fremstår skjermet uten begrunnelse. Tre av de ni anbefalte tomtene er dessuten samlokalisert innenfor et svært begrenset område på Lauvåsen, i umiddelbar nærhet til et eksisterende tilbud langs Topdalsveien. Dette står i skarp kontrast til påstanden om et felles og enhetlig ansvar for hele byen.

Også prosessen for involvering gir grunn til bekymring. Informasjonsmøtet ble gjennomført tett opp mot fristen for innspill, og politisk deltakelse var minimal. I en sak av denne alvorlighetsgraden burde folkevalgte i langt større grad vært til stede og lyttet direkte til berørte innbyggere. I stedet må bydelsråd og frivillige løpe med lua i hånda fra parti til parti for i det hele tatt å bli hørt. Med en tidsfrist som knapt gir rom for reell medvirkning, er det heller ikke gitt at alle slipper til. Dette bygger ikke tillit – det bryter den ned.

Dette er ikke kritikk av intensjonene, men en tydelig oppfordring og klar forventning til grundighet. Når kommunen selv har skapt tidspresset, kan ikke tidspresset brukes som begrunnelse for et beslutningsgrunnlag som ikke holder mål. Når behovet er akutt, er det desto viktigere å skynde seg forsiktig.

Ved den minste rimelige tvil om kvaliteten på saksgrunnlaget bør saken bearbeides videre før politisk behandling. Det vil styrke beslutningene – og tilliten mellom kommune, folkevalgte og innbyggere.

For ordens skyld: Vi har ennå ikke sett det endelige saksfremlegget. Våre vurderinger bygger på den informasjonen som til nå er presentert offentlig.