Hvorfor kan vi ikke bare skyte ned droner og fly som krenker luftrommet? Dette sier eksperten.

Ukjente droner satte Kastrup flyplass på vent i fire timer mandag, samtidig var droner også observert ved Oslo lufthavn. Hva kan vi gjøre i slike situasjoner, og hva kan vi ikke gjøre? Her er spørsmålene flere stiller, og svarene du trenger.

Først Polen, så Estland og nå Danmark. Krenkelsen av dansk luftrom mandag kveld føyer seg inn i rekken av lignende hendelser den siste tiden.

Samtidig sier USAs president Donald Trump at Nato-land bør skyte ned russiske fly som krenker luftrommet.

Men er det så enkelt? Vi tok kontakt med førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen for å få svar.

Hvordan oppdager man at slike droner og fly krenker et luftrom?

Å se en drone med det blotte øye er én ting, men for å overvåke hele luftrommet trenger man mer avansert teknologi.

– I Norge har vi det som kalles en radarvarslingskjede. Det vil si at det står radarer på bakken som observerer luftrommet. Da vil man se når det er noe som ikke hører til, forklarer Haga.

Bildet viser radarhodet på en av Forsvarets radarstasjoner på Senja. Disse roterer og sender ut et signal som reflekteres av fly i luften, og refleksjonen plukkes så opp av overvåkingssystemene til Luftforsvaret. De fleste radarene er dekket av en stor kuppelkonstruksjon som beskytter mot vær og vind, og ser derfor ut som store kuler i landskapet. Foto: Fabian Helmersen / Forsvaret

Han sier at det da vil være en vurdering om man skal sende opp et fly. Poenget da er ikke nødvendigvis å gripe inn, men å vise at dronen eller flyet er oppdaget:

– Da kan vi for eksempel signalisere at «vi ser deg, og vet hva du holder på med».

Hva kan vi gjøre for å stanse dem?

Både i Polen og i Danmark var det droner som krenket luftrommet, mens det i Estland handlet om tre russiske kampfly. Regjeringen sa tirsdag at Norge det siste året har opplevd at russiske kampfly har krenket luftrommet tre ganger.

Hva man da kan gjøre, avgjøres av en helhetsvurdering.

– Hvis det er snakk om bemannede fly, har man en eskaleringsstige: Man kan sende opp egne fly, snakke med dem på radio, signalisere med vinger, skyte bluss eller lyse på dem med radar. Siste instans er å skyte ned et fly, forklarer Haga.

– Hva skjer om et land skyter ned et fly, kan vi risikere verdenskrig?

– Nei, én grensekrenkelse og én nedskyting i en sånn situasjon, det blir det ikke krig av. Med mindre en av partene allerede har bestemt seg for å lete etter en unnskyldning for krig.

I Estland ble de russiske flyene eskortert ut av NATO-allierte jagerfly, ikke skutt ned.

Et av de russiske MiG-31-jagerflyene over Østersjøen, sett fra svenske jagerfly. Foto: Det svenske forsvaret / X / Handout / NTB

I Polen og Danmark var det derimot droner som krenket luftrommet.

– De kan man egentlig bare skyte ned hvis du vil stoppe dem, sier Haga.

– Hvorfor gjorde de ikke det i Danmark?

– Det er nok fordi de flyr inne over en flyplass, hvor det daglig står parkerte fly, går mennesker og står materiell på bakken og flyr inn i nabolaget rundt Kastrup. Da vil man ikke ta sjansen på å skyte dem ned.

Den vurderingen støttes også av dansk politi, som påpekte at «lufthavnen er et uheldig sted at noe faller ned fra himmelen».

– Hvis man i utgangspunktet har lov til å skyte ned droner, hvorfor skjer ikke det i større grad?

– Jeg tror nok det handler om at man gjør en risikoveiing mellom hva en nedskyting kan gjøre og trusselen dronen utgjør. Og så er det ikke sånn at man har tilgjengelige våpensystemer som er egnet til å skyte ned droner overalt hele tiden heller, sier Haga.

Hva kan vi ikke gjøre?

Om man i utgangspunktet bare kan skyte ned droner, hva er det vi ikke kan gjøre i møte med en krenkelse av luftrommet?

– Man har rett til å bruke makt, men det forventes at det gjøres proporsjonaltproporsjonalt Å bruke makt eller tiltak som står i forhold til trusselen eller situasjonen man står overfor.. En stat vil likevel alltid i ytterste konsekvens ha rett til å bruke dødelig makt for å stoppe en ulovlig krenkelse av luftrommet sitt, sier Haga.

– Likevel skal man alltid prøve med minst mulig makt først før man går til det mest drastiske steget.

Haga trekker frem et annet poeng:

– Istedenfor å bare skyte ned en drone, kan det være hensiktsmessig å finne ut hvem som styrer den. Da kan det kanskje være en fordel å la den fly, finne signaler og så finne operatøren.

19 russiske droner fløy over Polen. Flere av disse ble skutt ned. Foto: Jakub Orzechowski / Agencja Wyborcza.pl / Reuters

Hvorfor er det så vanskelig å finne ut hvem som styrer droner?

Etter at dronene ble observert ved Kastrup mandag kveld, rykket politiet ut med store styrker. Likevel forsvant dronene sporløst, og tirsdag morgen var det fortsatt uklart hvem som sto bak.

– Det syns jeg er litt snodig, sier Haga.

– Det handler nok litt om at de ikke har sensorer som kan følge en slik drone, men det er jo også et tegn på at her står en ganske proff aktør bak. De har planlagt å fly på en måte som gjør at en politimann på bakken ikke greier å henge med og skjønne hvor de blir av.

Danske myndigheter kalte tirsdag morgen styreren av dronene for en «kapabel aktør».

– Hva tror du de legger i begrepet «kapabel aktør»?

– Det betyr jo at det ikke er guttestreker eller bare en dust som skal ta noen bilder, og at det må være noen som har evne både til å fly litt mer avanserte droner og planlegge en litt mer kompleks operasjon, sier Haga.

Politiet var på plass med store ressurser ved Kastrup mandag kveld. Foto: STEVEN KNAP / AFP

Hvem er det som bestemmer når man griper inn?

Da russiske fly krenket estisk luftrom, ble de eskortert ut av NATO-allierte jagerfly. Spørsmålet er hvem som egentlig avgjør at flyene bare skal følges ut, og ikke angripes.

Ifølge Haga er det nok en samlet vurdering fra alle involverte:

– De flyene er kontrollert av Nato. Men når det er sagt, så vil jeg tro, uten at jeg vet det, at det finnes en eller annen mekanisme slik at Estland har en finger med i spillet hvis noe skal skytes på i deres luftrom. For det er noe som nasjoner gjerne liker å holde litt kontroll på.