Hvorfor skal Norge ofre fjell, skog og kraft på alteret til Silicon Valley?

På Ertsmyra, noen kilometer fra Tonstad, vil det britiske selskapet GreenScale bygge fire gigantiske haller som til sammen vil bruke strøm tilsvarende minst 150.000 husstander – mer enn hele Stavanger. Det høres ut som et eventyr av investeringer og «grønn vekst». Men bak de blankpolerte ordene skjuler det seg en historie om makt, naturødeleggelser og en ny form for ressurskolonialisme.

Satsingen startet som Tonstad Datapark, et norsk initiativ som fikk strømkonsesjon fra NVE i 2021. Tre år senere, i juni 2025, ble prosjektet solgt til GreenScale – ikke på en norsk næringskonferanse, men på en salgsmesse i Cannes. Prisen er ukjent.

GreenScale, som har hovedkontor i London, eies av DTCP (Deutsche Telekom Capital Partners), et internasjonalt investeringsfond med kontorer i Hamburg, London, San Francisco – og Tel Aviv. Blant eierne finner vi Deutsche Telekom og SoftBank. Ifølge den israelske databasen Startup Nation Central har DTCP investert i 16 israelske teknologiselskaper, hvorav flere har tilknytning til det israelske militæret.

Med andre ord: En norsk vannkraftressurs, utviklet med norske konsesjoner og offentlig infrastruktur, er nå solgt til et globalt nettverk av finansselskaper med base i Silicon Valley, Tyskland og Israel.

På papiret skal anlegget være «grønt». I virkeligheten skal det legges beslag på et skogsområde tilsvarende 60 fotballbaner. Naboene i det lille bygdesamfunnet Josdal, der rundt 30 husstander og fem gårdsbruk ligger, fikk ingen informasjon. Reguleringen ble gjort uten at nærmeste naboer ble hørt – et klart brudd på plan- og bygningsloven.

I en klage skriver hytteeier Roy Rutherdal at naturen rundt hyttene vil bli forvandlet til et gigantisk steinbrudd: «Sprengning og bortkjøring av steinmasser vil foregå kontinuerlig. Når datasenteret står ferdig, vil området ikke være gjenkjennelig.»

Mens utbyggerne snakker om «grønn innovasjon» og «dataparker», opplever lokalsamfunnet at det er snakk om et industrifelt med støy, støv og tap av natur. Et lokalsamfunn blir overkjørt av «grønne larveføtter».

GreenScale lover 200 arbeidsplasser og 1000 i anleggsperioden. Men erfaringen viser noe annet. Bulk Infrastructure bygde sitt store datasenter på Støleheia i Vennesla, og sitter i dag igjen med 83 faste ansatte – i hovedsak vakthold og drift. Når byggingen er ferdig, står naturen ødelagt igjen, mens strømmen strømmer ut av landet – bokstavelig talt.

Datasentrene kobles direkte på sentralnettet via transformatorstasjonen på Ertsmyra. Dermed slipper de å betale nettleie, en fordel ingen vanlige bedrifter eller husholdninger får. «Hvorfor skal vi som sluttbrukere og norske bedrifter betale nettleie og markedspris når datasentrene får spesialavtaler?» spør Anita Holgersen på vegne av hytteeiere og noen fastboende i Josdal.

Dersom man legger sammen reservert og planlagt strømforbruk, kan datasentrene komme til å bruke inntil 39 prosent av all norsk kraftproduksjon. I tillegg slipper mange datasentre unna med lav eiendomsskatt og lavere el-avgift enn industri og husholdninger betaler. Sirdal har dessuten ikke eiendomsskatt i det hele tatt.

Utbyggingen i Sirdal illustrerer et dypere problem: et lokalt demokrati som settes til side når globale teknologigiganter banker på døra. Kommunestyret vedtok enstemmig å omregulere området – uten å kreve åpenhet om eierskap, uten å utrede konsekvenser for strømforsyning, natur eller lokalsamfunn.

Det blir snakket om digitalisering og bærekraft, men det handler om energi – billig, fornybar og norsk. I stedet for å bruke den på industri og arbeidsplasser i Norge, reserveres den til datasentre som skal drive kunstig intelligens, kryptovaluta og lagring for de fem største amerikanske teknologiselskapene.

Det som skjer i Sirdal er ikke et enkeltprosjekt. Det er del av et mønster der internasjonale investorer kaprer norsk vannkraft under grønn kamuflasje. Datasenteret i Sirdal er et eksempel – ikke på bærekraft, men på hvordan Norge mister kontroll over egne naturressurser. Når utenlandske investorer får fri tilgang til vår strøm, vår natur og våre lokalsamfunn – uten å betale skatt av betydning – står vi igjen med regningen.

Det er på tide å stille spørsmålet: Hvorfor skal Norge ofre fjell, skog og kraft på alteret til Silicon Valley?