I 2025 gjør USA store kutt i bistanden. Det gjør også flere andre land.

Den internasjonale bistanden ble kuttet med 7 prosent fra 2023 til 2024. Nå vil flere land kutte bistanden enda mer.

Lastebiler med mathjelp fra Verdens matvareprogram ankommer i Nord-Darfur Sudan i april i år. Halvparten av befolkningen i Sudan er rammet av akutt sult. Bistandskuttene vil blant annet ramme denne typen nødhjelp. Foto: Mohamed Galal/Verdens matvareprogram

USA har annonsert at de planlegger å kutte nær 60 milliarder dollar i bistand.

Akkurat hvor stort kuttet blir, er fortsatt usikkert. Men ifølge en ny Norad-analyse vil det ligge på mellom 41 og 82 prosent.

Slår det laveste estimatet til, reduseres den internasjonale bistanden med 25 prosent. Det betyr 155 milliarder i bistand, på samme nivå som tilbake i 2015. Det var da bærekraftsmålenebærekraftsmåleneFNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.  Kilde: FN ble vedtatt.

USA er ikke alene om å kutte i bistanden.

Store giverland som Tyskland, Frankrike og Storbritannia, ventes også å kutte. Årsakene er budsjettkutt, lavere flyktningutgifter og redusert bruttonasjonalinntekt pr. innbygger (BNI).

Storbritannia vil kutte fra et nivå på 0,7 prosent til 0,3 prosent av BNI. Begrunnelsen er økte forsvarsutgifter. Frankrike har en plan om å øke sin andel til FN-målet på 0,7 prosent, men denne ambisjonen er blitt utsatt.

– Det får veldig konkrete konsekvenser

Den internasjonale bistanden ble kuttet med 7 prosent fra 2023 til 2024. Men Norad-direktør Bård Vegar Solhjell sier at det ikke er noe i forhold til det vi kommer til å se i 2025 og mest sannsynlig 2026.

– Det får veldig konkrete konsekvenser for fattige land. Matutdeling kuttes ut, Aidssyke personer får ikke medisiner, helsestasjoner og skoler stenges ned. Vi er særlig bekymret for kutt i nødhjelpen, sier Solhjell.

• 208 millioner mennesker har udekkede humanitære behov. Det viser beregninger gjort av UNOCHAUNOCHAUNOCHA er en del av FN-systemet og har hovedansvaret for å samordne og koordinere internasjonal humanitær bistand ved store kriser og katastrofer..
• Over 700 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom, ifølge Verdensbanken.

USA ventes å kutte mest, men det er også her usikkerheten er størst.

Mesteparten av kuttene rammer USaidUSaidU.S. Agency for International Development (USAID) er det viktigste amerikanske byrået for å gi bistand til land som er i krise på grunn av fattigdom eller katastrofer. og vil få alvorlige konsekvenser, ifølge Norads analyse.

• Oxfam estimerer at kuttene i USaid fører til at minst 23 millioner barn risikerer å miste tilgang til utdanning.
• 95 millioner mennesker kan miste tilgang til grunnleggende helsetjenester.

Bistandskuttene får alvorlige konsekvenser for de fattigste. Her får et barn malariavaksine ved et helsesenter i Nigeria i desember 2024, støttet av USaid. Foto: Sunday Alamba, AP/NTB

Hvorfor er USA så viktig?

USAs bistand er viktig i alle sektorer, men særlig for finansiering av nødhjelp, styresett og sivilsamfunn, helse og SRHRSRHRSRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og omfatter retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet, fri for diskriminering, tvang og vold..

Det er blitt signalisert fra USA at livreddende nødhjelp og global helse delvis skal skjermes. Men ifølge Norad ses det også kutt her.

Solhjell understreker at flere europeiske land kuttet i bistanden før USA, for eksempel Nederland og Storbritannia.

– Men USA er så store i forhold til de andre landene. De kutter fra mye til nesten ingenting. Derfor blir det så mye verre.

Kutt i bistand fra USA har store konsekvenser for FN-systemet. Det er avhengig av årlig finansiering fra giverland. USA er det desidert største giverlandet. I 2023 ga de 13 milliarder dollar til FN.

USA har varslet kutt i all støtte til FNs fredsbevarende operasjoner og har satt frivillige bidrag til flere FN-organisasjoner på vent. Det skaper stor usikkerhet, står det i Norads analyse.

Kuttene vil ramme blant annet særlig Verdens matvareprogram (WFP). Det får over en tredjedel av finansieringen fra USA.

Mindre til pandemiberedskap

I tillegg til bistandskutt blir de fattige landene truffet av handelskrig og nedturen i verdensøkonomien.

Disse landene bruker også en økende andel av statens inntekter til å betjene gjeld. Dermed vil det kunne bli enda vanskeligere for landene å investere i utvikling.

Også finansiering av klima og infrastruktur vil lide som følge av bistandskuttene.

– Det er for eksempel snakk om bevaring av regnskogen, tidlig varsling av naturkatastrofer og pandemiberedskap.