«I år opplevde vi derimot noe som gjorde meg litt trist»

Oppdatert:45 sekunder siden

Siden barndommen har jeg deltatt som bøssebærer for TV-aksjonen – en tradisjon jeg alltid har hatt stor glede av. De siste årene har det vært ekstra meningsfylt å videreføre denne fine tradisjonen til mine egne barn, noe de også har sett frem til med stor entusiasme.

Sammen med Matheo (5) og Stella (3) har vi øvd på setningen: «Vil du være med å støtte årets TV-aksjon?» Vi har snakket om hva pengene går til, øvd på å smile og takke, og jeg har forklart barna at det er helt greit om noen ikke ønsker å gi – da skal vi likevel smile og ønske dem en god dag videre.

I år opplevde vi derimot noe som gjorde meg litt trist. Flere valgte nemlig å ikke åpne døren, selv om det var tydelig at de var hjemme. Noen så oss i vinduet, men kom aldri ut. Dette skapte forvirring for barna, som stod der og ventet – med bøsse og store smil.

Jeg spør meg derfor: Hva har skjedd? Jeg kan ikke huske dette fra da jeg selv var barn. For meg handler ikke dette om penger, men om folkeskikk – om å møte hverandre med vennlighet, selv i de små øyeblikkene.

Vi som går med bøsse gjør det frivillig. Vi setter av tid, vi engasjerer oss, og vi håper på å bidra til noe godt. Det eneste vi forventer er at døren åpnes dersom du er hjemme. Det koster ingenting å møte et annet menneske med et vennlig smil. 

Så, til deg som ikke ønsker å gi, eller som ønsker men av ulike årsaker ikke har mulighet: Vær så snill, åpne døren likevel. Smil, si «nei», og ønsk oss en god dag. Vi lover å gjøre det samme tilbake – uansett. Og det betyr så mye for både små og store som prøver å gjøre en forskjell. Og takk til alle som åpnet.  

Karina Chart Jacobsen