I én østkant-bydel har svømmeferdighetene økt kraftig fra i fjor. – Jeg er ganske tydelig overfor foreldrene

– Jeg er ganske tydelig overfor foreldrene: «Barna deres må lære seg å svømme, for det drukner barn hvert eneste år», sier rektoren ved Haugenstua skole.

Åtte bydeler gjorde det bedre under årets svømmetest enn fjorårets: Alna, Frogner, Nordstrand, Sagene, Stovner, Søndre Nordstrand, Ullern og Østensjø. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

Årlig skal alle fjerdeklassingene i Norge gjennom en ferdighetsprøve i svømming.

Målet er at alle elevene skal være svømmedyktige etter 4. trinn, men realiteten er en annen. I hvert fall i Oslo.

Der er det store bydelsforskjeller når det gjelder barnas svømmeferdigheter.

For å regnes som svømmedyktig må elevene bestå en test som omfatter svømming, dykking og flyting på både mage og rygg. Prøven gjennomføres som en del av skolens svømmeundervisning.

I bydelene Bjerke og Stovner besto kun tre av ti elever testen, mens i Ullern klarte hele ni av ti den samme prøven.

For bydel Bjerke er det et kraftig nedrykk fra i fjor. Da besto 60 prosent. Bydel Stovner har derimot gjort et betydelig hopp.

Kun 5 prosent besto i fjor

I fjor skrev Aftenposten at kun 5 prosent av elevene i bydel Stovner var svømmedyktige.

Selv om bydel Stovner fortsatt er en av bydelene der færrest består svømmetesten, har andelen i år steget markant – til 31 prosent.

– Barna deres må lære seg å svømme

Rektor ved Haugenstua skole, Tone S. Nordstrøm, forteller at skolen har jobbet målrettet med svømmeopplæring over flere år.

– Det er ikke kun ett års satsing, det er satsing over tid som gjør at flere lærer seg å svømme, sier hun.

Skolen har obligatorisk svømmeundervisning på 2., 3., 4., 7. og 9. trinn. De leier inn profesjonelle svømmeinstruktører og sørger for at det er tilstrekkelig med lærere og assistenter med kurs i svømming og livredning. Også aktivitetsskolen bidrar med vanntilvenning.

I tillegg legges det ned mye arbeid i å snakke med foreldrene om hvor viktig det er å kunne svømme. Møter ikke barna opp til svømmeundervisningen, blir foreldrene oppringt.

Var mer foreldreskepsis før

Stovner er bydelen i Oslo med flest norskfødte barn som har innvandrerforeldre. I flere kulturer er det ikke vanlig å lære å svømme, og ifølge rektoren krever det derfor en ekstra innsats for å få foreldre til å se viktigheten av svømmeopplæring.

Noen av dem er selv redde for å svømme og tenker at det ikke er så viktig at barna lærer det, sier hun.

– Jeg er ganske tydelig overfor foreldrene: «Barna deres må lære seg å svømme, for det drukner barn hvert eneste år».

Nordstrøm opplever at holdningene er endret de siste årene. Tidligere møtte hun mer skepsis.

– Når vi forklarer viktigheten av det, skjønner de det jo. For de er livredde for at noe skal skje med barna deres.

Stort foreldrebidrag i Nordre Aker

Også da Aftenposten skrev om fjorårets resultater, var involvering av foreldre en forklaring på de store bydelsforskjellene.

Da var det bydel Nordre Aker som tronet toppen av listen.

Rektor ved Kjelsås og Maridalen skole, Henriette Randsborg, mente årsaken var at barna allerede hadde lært seg å svømme før svømmeundervisningen i fjerde klasse.

– Hos oss er bidraget fra foreldre stort, sier Randsborg, sa hun til Aftenposten da.

– Finnes ingen rask løsning

I åtte bydeler har antallet som består øvelse syv økt fra i fjor.

Utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) mener dette er et resultat av en styrket svømmeopplæring. Det skriver hun i en e-post til Aftenposten.

Leie av bassengtid i aktivitetsskoletid og intensive svømmekurs i Sommerskolen for elever som ikke består testen er tiltak byråden trekker frem. Det nye Tøyenbadet bidrar også med skolesvømming til flere skoler.

– Det finnes ingen rask løsning, men vi er godt i gang med en satsing på svømmeopplæring. Resultatene fra bydel Stovner viser at vi er på riktig vei, men det er fortsatt et stykke igjen for å sikre varig fremgang i flere bydeler, sier Midtgarden.

Midtgarden påpeker at resultatene varierer fra år til år. Ulike faktorer spiller inn: bassengkapasitet, lærerkrefter og «rett og slett at elevene er forskjellige».