«Ida» (28) fikk legeerklæring for å slippe å snakke foran medstudenter. Nå tar hun en pille i stedet.

Det er en hjertemedisin, men kan også dempe fysiske symptomer ved nervøsitet og angst. De siste årene har bruken økt, spesielt blant unge kvinner.

Studenten Ida (28) sliter med ekstrem nervøsitet når hun skal snakke foran folk. Nå får hun god hjelp av betablokker. Foto: Paal Audestad

Helt siden tidlig i tenårene er det én ting Ida (28) har hatet å gjøre mer enn alt annet. Hver gang hun må snakke foran mange folk, føler hun et trykk inni seg. Hjertet begynner å banke veldig, veldig hardt.

I tillegg kommer skjelvingene.

– Jeg klarer på en måte ikke å være til stede i rommet på grunn av alt som foregår inni meg. Jeg begynner å stotre og rote med ord, sier hun.

– Så merker jeg at alle kan se at jeg er nervøs, og da blir det enda verre. Til slutt er jeg bare helt inne i en boble av angst.

Ida er ikke hennes ekte navn. Som selvutnevnt «nervevrak» gikk hun bare med på å stille opp i Aftenposten anonymt.

Hun led seg gjennom både ungdomsskolen, videregående og en bachelorgrad. Flere ganger fikk hun legeerklæring for å slippe presentasjonene.

Da hun skulle begynne på master, skjønte hun at hun trengte hjelp.

– Det var så smertefullt. Det var også i andre situasjoner, som å gå på fest og møte nye folk. Jeg prøvde alt, til og med å drikke. Ikke drikke meg full, men litt. Det verste var jo at det hjalp. Men du kan jo ikke drikke for å fungere i samfunnet.

Etter mye googling, fant hun det som skulle bli løsningen. En pille som heter propranolol. Den brukes vanligvis til å behandle høyt blodtrykk og hjerteproblemer.

Men den kan også hjelpe på fysiske symptomer ved nervøsitet og angst, ved at den demper eller blokkerer virkningen av adrenalin i kroppen.

Reseptutleveringer av propranolol de siste årene økt med rundt 37 prosent for kvinner i 20- og 30-årsalderen. Foto: Paal Audestad

«Go-to pillen»

Totalt tok rundt 13.500 kvinner ut resept på propranolol i 2024. For menn var det rundt 8000, viser tall fra FHI. De siste årene har bruken økt, spesielt blant kvinner. Aller mest økte den for kvinner i 20- og 30-årene, med rundt 37 prosent siden 2020.

«Propranolol er blitt go-to pillen for å håndtere alle mulige stressende situasjoner, fra å snakke offentlig til første dates», skrev Wall Street Journal i en artikkel i fjor.

De skriver at flere kjendiser og influensere har beskrevet pillen som «magisk».

Tross økning, er tallene i Norge fortsatt små.

Grafen under viser hvor mange kvinner med resept som har fått utlevert minst én pakke med propranolol.

Johanne Hegde (35) begynte også med betablokkere for rundt tre år siden. Hun har sunget i kor hele livet, men alltid vært plaget av en ekstrem nervøsitet under opptredener.

– Jeg blir veldig forstyrret av hjertebank og at jeg skjelver i både hender og knær, sier Hegde, som også er lege.

Hun har i tillegg noen ufarlige ekstraslag, som blir mer fremtredende når hun er nervøs.

– Første gang jeg brukte det så merket jeg at jeg hadde mer kontroll over situasjonen, sier hun.

Hegde understreker at hun ikke ønsker å være med på en «legemiddelhype». Hun anbefaler ingen å ta betablokkere uten å ha hatt en grundig samtale og undersøkelse hos fastlegen.

Samtidig lurer hun på hvorfor pillen er spesielt populær blant unge kvinner.

– Kanskje det har noe å gjøre med forventninger til seg selv eller utenfra til å prestere?, sier hun.

– Potensielt farlig

– Dette er et reseptbelagt legemiddel som man ikke bør eksperimentere med på egen hånd, sier fastlege og leder i legeforeningens fagstyre Ståle Sagabråten.

Han forteller at betablokkere er en av de eldste medisinene vi har for hjerte- og blodtrykk. At den også har en bieffekt ved at den bremser hjertefrekvensen og demper muskelskjelving og andre effekter av stresshormoner i kroppen, har vært kjent lenge.

Fastlege og leder i legeforeningens fagstyre, Ståle Sagabråten. Foto: Thomas Eckhoff/Den norske legeforeningen

Når legen skriver ut propranolol for nervøsitet og angst, er det såkalt «erfaringsbasert bruk» eller «off label». Det betyr at legemiddelet brukes til noe annet enn det egentlig er ment for.

Sagabråten mener at betablokkere i noen tilfeller kan være et godt alternativ til beroligende midler og antidepressiva ved situasjonsavhengig uro. Beroligende midler kan være avhengighetsskapende og antidepressiva må tas kontinuerlig for å fungere.

Samtidig er det langt fra risikofritt.

– Det er veldig individuelt hvordan man reagerer på disse medikamentene. Hvis du i utgangspunktet har lav puls og bremser den ytterligere med betablokkere, så kan du få ubehagelig lav eller farlig lav hjertepuls.

I tillegg kan pasienter med astma få utløst tette luftveier, andre kan få kraftig blodtrykksfall og økt risiko for å besvime og noen kan også faktisk få raskere hjertefrekvens.

– Dette er ting som gjør at en bør konsultere med egen lege før man bruker det. Du bør også bli fulgt med på når du bruker dette, sier Sagabråten.

– Viktig å ikke medisinere bort naturlige reaksjoner

Han mener i utgangspunktet at nervøsitet og ubehag er noe vi må lære oss å takle. Mange av de fysiske reaksjonene vi får, har en funksjon.

– Når vi blir nervøse går pulsen opp, vi blir mer skjerpet og oppmerksomme for å yte vårt beste. Du opplever også mestring etterpå. Med tiden blir du fortrolig med følelsen og mestrer den stadig bedre.

– Når blir nervøsitet et problem som bør medisineres?

– Når nervøsiteten skaper så store problemer sånn at en person ikke fungerer på normalt vis, for eksempel i sosiale sammenhenger, men at det er veldig situasjonsbetinget, bør en vurdere å søke hjelp. Medisiner kan da være til hjelp i en overgang.

– Jeg synes alle bør lære seg å stå i ukomfortable følelser og situasjoner, sier Ida. Samtidig mener hun at betablokker kan være et godt verktøy for de med ekstreme plager. Foto: Paal Audestad

Legen sier man ikke vet hvorfor bruken har økt, men at det kan henge sammen med at betablokkere brukes mot godartede hjerterytmeforstyrrelser.

Samtidig mener han det er påfallende at økningen har vært størst blant unge kvinner.

– Når denne bruken får oppmerksomhet, eller en kjent person snakker om at de har fått god effekt av det, så kan ryktet begynne å gå. Men det blir jo et større samfunnsproblem hvis vi skal medisinere alt som er ubehagelig, sier han.

Ikke en mirakelpille

Ida understreker at betablokkere ikke er «en mirakelpille som fjerner angsten». Men det å vite at nervøsiteten ikke er synlig for andre, gjør at hun kan fokusere på oppgaven i stedet for å prøve å dempe de fysiske symptomene.

– Bør man ikke lære seg å takle ubehagelige, men normale, følelser som nervøsitet?

– Jo, jeg synes alle bør lære seg å stå i ukomfortable følelser og situasjoner. Det gir deg mestringsfølelse og gjør deg bedre rustet. Men jeg tenker at for de som sliter ekstremt med disse situasjonene, så er det fint at det er et verktøy du kan bruke. Du kommer fortsatt til å stresse og være nervøs i hodet ditt.

Hun sier at hun fortsatt gruer seg før hun skal presentere.

– Jeg klarer å stole på at det går bedre, og er roligere enn før. Men jeg er fortsatt nervøs for å fucke opp og si feil, å drite meg ut.