Ikke bare grillfester, flagg, og fyrverkeri

DEBATT: Nok en gang er den fjerde juli over oss – men i år føles ting annerledes. Ikke bare fordi vi feirer 250 år siden undertegningen av avhengighetserklæringen i 1776, men fordi vi ser et globalt maktskifte, med konflikter som raser rundt om i verden. Mange av oss spør oss kanskje hvor vi passer inn i alt dette.

Vi må forsvare demokratiet vårt. Historien har vist oss at USA er en robust, motstandsdyktig nasjon, skriver Lori Ann Reinhall.

Med feiringen av Amerikas 250-årsjubileum kan vi gripe anledningen til å se tilbake på amerikansk historie og revurdere selve grunnlaget landet vårt ble grunnlagt på, og hvordan det påvirker livene våre i dag. Frihetscharterne (The Charters of Freedom) – uavhengighetserklæringen (Declaration of Independence), grunnloven (Constitution) og rettighetsdokumentet (Bill of Rights) – skisserer kjernefilosofiene til USA, etablerer dets regjering og garanterer borgernes rettigheter.

Det er mye å lære av disse dokumentene, og det er viktig å undersøke dem innenfor rammen av nasjonens 250 år lange historie. Fortsatt i dag veileder og holder deres grunnleggende prinsipper samfunnet vårt sammen. Videre tydeliggjør de vår rolle og vårt ansvar som verdensborgere.

Over tid har det ofte blitt diskutert om USA er en republikk eller et demokrati. Svaret er at nasjonen vår er begge deler. Forholdet mellom republikk og demokrati er imidlertid ikke alltid godt forstått.

Skjørheten til demokratiet

Kort fortalt: USA er en union eller republikk som består av 50 stater. Maktfordelingsprinsippet mellom lovgivende, utøvende, og dømmende makt, er helt avgjørende i det amerikanske systemet. Som republikk deles makten mellom den nasjonale føderale regjeringen og de enkelte delstatsregjeringene. Som et demokrati holdes makten av landets borgere gjennom valgte representanter. Den ultimate suvereniteten kommer fra folket, som deltar i systemet ved å stemme på sine representanter i frie og rettferdige valg.

Allerede i 1787 advarte grunnlegger Benjamin Franklin om skjørheten til et representativt demokrati eller en republikk. Han uttrykte at nasjoner bare kan styre seg selv hvis innbyggerne deres forblir forpliktet til kjerneprinsipper. Franklin mente at når folk blir korrupte og snur ryggen til sitt samfunnsansvar, blir de til slutt ute av stand til å ha frihet. «Vi er en republikk, hvis dere kan beholde den», er han kjent for å ha sagt.

Det er noe å tenke på den fjerde juli. Det er lett å lene seg tilbake og klage eller til og med le kynisk over status quo. Men vi snakker om en alvorlig situasjon. Kanskje fremfor alt er spørsmålet om vi aktivt deltar i vårt eget demokrati.

Mange vet ikke hvorfor vi brøt ut

Kort sagt: Velgerdeltakelsen i USA på føderalt nivå er fortsatt lav. I 2024 var 73,6 prosent av befolkningen i stemmerettsalder registrert for å stemme, og bare 65,3 prosent av de registrerte stemte i presidentvalget. Tallene er enda verre på delstats- og lokalt nivå. Samfunnskunnskapen ser ut til å være faretruende utilstrekkelig. I en fersk undersøkelse klarte ikke 53 prosent av amerikanske voksne å identifisere den primære grunnen til at de amerikanske koloniene vedtok uavhengighetserklæringen for å løsrive seg fra Storbritannia. Utover det ville mange amerikanere ha vanskelig for å forklare innholdet i de 10 konstitusjonelle tilleggsavtalene i Bill of Rights eller kunne navngi de tre statsmaktene (lovgivende, utøvende, og dømmende).

Heldigvis er dette en situasjon hvor både offentlige og private initiativer kan være behjelpelig.

Når vi feirer Amerika 250, har en mengde informasjon blitt gjort tilgjengelig om historien til den amerikanske revolusjonen, grunnlovsfedrene og vårt styresett. Det finnes dedikerte nettsteder, artikler, bøker, dokumentarer, filmdramatiseringer, museumsutstillinger; mulighetene virker uendelige. Alt dette kommer utover de permanente ressursene som er tilgjengelige i våre nasjonalarkiv, biblioteker og museer. De er uvurderlige ressurser som er verdt å utforske kontinuerlig.

Hva er et demokrati?

Så, i år, når vi fyrer opp grillfesten i hagen, heiser flaggene våre eller drar ut for å se fyrverkeri, hvorfor ikke ta noen øyeblikk til å tenke på hva det vil si å være en del av et demokrati? La oss tenke på vårt ansvar for å få det til å fungere for fellesskapets beste, både hjemme og i utlandet.

Med et sterkt fundament å bygge på kan vi sammen forme en lysere fremtid. Vi må forsvare demokratiet vårt. Historien har vist oss at vi er en robust, motstandsdyktig nasjon. Nå som vi feirer Amerikas 250-årsjubileum, må vi huske at folkets makt kan utgjøre en forskjell. Jeg ønsker dere alle en riktig god fjerde juli – la friheten runge rundt hele verden!

Lori Ann Reinhall er tidligere redaktør for avisen The Norwegian American og medlem av North American Crossings 200-komiteen.