Ikke glem barnet bak den tomme pulten

KRONIKK: Du må ikke glemme den tomme pulten- bak den er et barn eller ungdom som trenger at du bryr deg.

Ikke glem eleven med den tomme pulten. Rekk ut en hånd. Foto: Berit Roald / NTB

Bak den tomme pulten i klasserommet sitter et barn eller en ungdom hjemme. Et barn som ønsker å være en del av fellesskapet, men som av ulike grunner ikke klarer det. Din omtanke kan være det som gjør en forskjell.

Høsten er her. I klasserom over hele landet sitter barn og unge med glede og forventning om læring, mestring, venner og kjekke aktiviteter. De kjenner på tryggheten og gleden ved å være en del av en flokk. Men i mange klasserom står det dessverre én eller flere tomme pulter. Barn og unge som, av ulike grunner, ikke klarer å være på skolen og ta del i fellesskapet. Noen har skolevegring, noen har opplevd mobbing, og andre sliter med psykiske vansker som angst, spiseforstyrrelser eller depresjon. Noen er fysisk syke, kanskje med kreft, migrene eller annen krevende sykdom. Andre igjen strever med negativ atferd og det vi i gamle dager kalte «skulking». Årsakene er mange, men i denne sammenhengen er ikke årsaken det viktigste. Det som betyr noe, er at pulten er tom. Og ofte forblir den tom-lenge- i dager, uker, måneder og dessverre for noen over år.

Alle barn trenger en flokk

I mitt arbeid med barn og unges psykisk og fysiske helse gjennom nesten 20 år på Stavanger universitetssjukehus (BUP og barne- og ungdomsklinikken) har jeg møtt elever med fravær i alle disse årsaks kategoriene. Jeg vil påstå at: Alle barn og unge ønsker – og trenger – å gå på skolen. De trenger et sted å høre til. Et sted hvor de kjenner mestring og glede. Et sted hvor de kan lære og utvikle seg sammen med jevnaldrende. De fleste barn vil bare være som «alle andre». Og det betyr å gå på skolen.

Jeg kunne skrevet mye om hvor mye smerte det innebærer å ikke kunne gå på skolen, både for barnet og familien rundt. Jeg kunne skrevet mye om hva det gjør med barn og unge å være isolert fra jevnaldrende. Jeg kunne skrevet om utfordringer i skolen, og om hva skole og helsetjenester kunne gjort for å enda bedre ivareta og hjelpe disse barna. Men det får kanskje bli en annen gang.

I dag vil jeg heller rette en oppfordring til deg som leser dette: Ikke glem eleven med den tomme pulten. Rekk ut en hånd.

Det lille som betyr så mye

Kanskje du er medelev, forelder, lærer, venn eller familiemedlem. Uansett hvem du er – det at noen viser at de husker på den tomme pulten og bryr seg, kan bety enormt mye. Ofte skal det så lite til. Send en melding og spør hvordan det går. Si at eleven er savnet. Spør om barnet vil ha besøk, eller om det er noe du kan hjelpe med. Tegn en tegning eller skriv et brev og legg det i postkassen. Inviter til filmkveld, spør om de vil spile på nett eller ta initiativ til å «chatte» digitalt.

Det er ikke sikkert barnet svarer eller klarer å være med på sosiale ting. Men ikke slutt å ta kontakt for det. Det er klart det kan gjøre vondt å bli invitert til ting man ikke klarer å være med på, men det er uansett enda vondere å oppleve at man ikke er invitert eller regnet med. Vit at slike tegn på omtanke alltid gjør godt.

Ute av øye, ute av sinn?

Noen barn bak den tomme pulten blir husket på og får mye god hjelp. De har venner, lærere og andre rundt seg som viser at de bryr seg. Men for mange er virkeligheten ofte en annen, og spesielt for de som har vært lenge borte. «Ute av øye, ute av sinn», er dessverre noe flere barn og unge har erfart.

De forteller at lærere og venner slutter å ta kontakt. At bursdagsinvitasjonene uteblir. At det sjeldnere ringer på døren. Noen har til og med opplevd at pulten deres var borte da de endelig kom tilbake på skolen. Tenk hvordan det føles. Føler man seg velkommen og at de voksne hadde en forventning om at man kom tilbake? Føler man seg som en del av klassen og fellesskapet da?

Se den tomme pulten. Bak den tomme pulten er det et barn. Husk på barnet eller ungdommen som skulle sittet der. Hold kontakten. For noen kan det være et viktig lyspunkt i en ellers tung hverdag. Det kan gjøre det lettere å komme tilbake – uansett hva årsaken til fraværet er.

Bak den tomme pulten finnes det alltid et barn eller en ungdom som trenger å bli sett. Også når de ikke er til stede.