Ikke uvanlig at ungdom starter 17. mai-feiringen med alkohol

17. mai skal være barnas dag – en dag for is, bunad og feiring av fellesskap og frihet. Dessverre preges festdagen i økende grad av ungdomsfyll, uro og situasjoner som skaper utrygghet for noen av de unge og deres omgivelser.

De siste årene er det observert store ansamlinger av ungdom ulike steder i sentrum av Kristiansand, noen helt nede i 12-årsalderen. I fjor meldte politiet om rundt 150 ungdommer i alderen 12-16 år som samlet seg i sentrum. Mange var beruset, flere utagerte med trusler og slagsmål.

Dette er ikke et særfenomen for «utsatt ungdom». Tvert imot ser vi at ungdom fra mange ulike miljøer og sosiale lag trekkes mot sentrum denne dagen. Flere av dem som drikker denne dagen, kan ha lite eller ingen erfaring med alkohol. Det gjør dem mer sårbare for uønskede hendelser. I mange tilfeller er ungdommene selv lite bevisst på konsekvensene av egen atferd – og kanskje enda mindre bevisste på hvilken utrygghet ruspåvirket adferd kan skape for andre barn og unge som feirer nasjonaldagen.

Vi vet at unge utforsker alkohol, slik de har gjort i alle tider. Men tidspunkt, situasjon og rammer betyr noe. Dersom mange prøver første gang nettopp på 17. mai, i store, uoversiktlige folkemengder – uten voksne rundt seg – skaper det en sårbar og utrygg situasjon.

Ser vi en ny 17. mai-kultur?

Det er liten tvil at det har vokst fram en ny alkoholkultur knyttet til nasjonaldagen. Utvidede skjenketider diskuteres og det snakkes gjerne om champagnefrokoster – men det er verdt å merke seg at det ikke bare gjelder voksne. I dag er det ikke spesielt uvanlig at ungdom helt ned i ungdomsskolealder starter 17. mai-feiringen med alkohol. Enkelte begynner å drikke allerede etter barnetoget. Andre fortsetter fra tidlig ettermiddag og langt ut i kvelden.

Etter pandemien har et slikt mønster blitt mer synlig. 17. mai har rett og slett blitt «den store festdagen» for flere ungdommer. Mens mange foreldre fortsatt tenker på nasjonaldagen som en familiemarkering, med barnetog og is, oppfatter ungdommer dagen som en mulighet til å samles i store grupper og eksperimentere med alkohol – oftest uten voksnes kjennskap eller tilsyn.

Ungdata: økning i alkoholbruk blant unge 

Rapporter fra den siste Ungdata-undersøkelsen for Kristiansand (2025) gir grunn til ettertanke. Blant ungdomsskoleelever har andelen som sier de drikker alkohol «nokså jevnt» eller «hver uke» økt fra 3 prosent i 2022 til 5 prosent i 2025. Blant elever på VG1 er økningen større: fra 16 prosent til 25 prosent de samme tre år.

Samtidig ser vi at stadig flere foreldre gir tillatelse til alkoholbruk. I ungdomsskolen har andelen som får lov til å drikke av foresatte økt fra 3 til 4 prosent, mens andelen i første klasse på videregående har økt fra 17 til 24 prosent. Selv små prosentvise økninger utgjør store grupper ungdom.

Disse tallene må tas på alvor. Ikke minst fordi vi vet at foreldres holdninger og handlinger spiller en avgjørende rolle.

Voksne må tørre å være trygge og tydelige

Foreldre spiller en avgjørende rolle – både når det gjelder å sette grenser, og når det kommer til å være gode rollemodeller. Erfaringene viser at flere foreldre rett og slett ikke er kjent med hva barna deres gjør på 17. mai. Noen ungdommer begynner å drikke allerede til frokost – kanskje til og med hjemme – med voksne i nærheten. Andre får tak i alkohol der unge møtes og forsvinner i mengden.

Foreldre må tørre å være tydelige voksne. Spørre barna hvor de skal, hvem de skal være med og hva slags avtaler de har. Ha dialoger gjennom dagen. Være tilgjengelig, og lag avtaler for når de skal komme hjem. Unge som vet at mamma og/eller pappa følger med, har høyere terskel for å sette seg selv i farlige situasjoner.

Foreldre må også se oss selv i speilet: Hvilke signaler sender vi om vi selv feirer nasjonaldagen med flere glass champagne – hjemme, i parken, på restaurant eller når vi ser på barnetoget? Det er ingen tvil om at alkohol er blitt mer synlig og vanlig på 17. mai, også blant voksne. Barn legger merke til hva som sies – og enda mer til hva som gjøres.

Et felles ansvar for en trygg dag

Kristiansand kommune jobber i nært samarbeid med politiet og andre aktører for å skape trygge rammer på 17. mai. Politiet styrker bemanningen denne dagen, og ansatte fra kommunen er til stede i sentrum for å møte ungdommene – som trygge voksne og som forebyggere. Dette kommer i tillegg til økt antall innleide vektere som skal bidra til trygghet i byen. Samarbeidet er godt, men det er ingen erstatning for foreldres tilstedeværelse, tydelighet og engasjement.

Norge har en unik tradisjon med barnetog og feiring med barna i sentrum for nasjonaldagen. Dette er noe vi er stolte av og som mange land ser til, med beundring.

17. mai er fortsatt barnas dag. La oss alle gjøre vårt for at den også skal oppleves slik, for alle barn – i alle aldre. Det er et felles ansvar for foreldre, foresatte og voksne rundt barna.