Ikkje kødd med komlene!

KOMLENTAR: Komlekrigen ble kort, men kuttene kommer.

Komlene sto i fare for å forsvinne fra Stavangers sykehjem. Da raknet det for både den ene og den andre og den tredje. Foto: Birgitte Flote

Komlekrigen i Stavanger varte i under et døgn. Den ble symbolsk nok avsluttet på ein forrektige komletorsdag. Bare noen timer etter Aftenbladet skrev om at kommunen kuttet komlemiddagen på mange sykehjem, var alle de stridende samlet på samlet side, på NEI-siden. Du kan gjøre mye dumt i Stavanger, men tar du komlene fra folk, tar du livsgleden fra dem. Fra oss.

Komlemiddagen er det som skille oss fra dyrene (og austlendingene).

Listen for å komme med hastesaker til formannskapet er ganske høy, men du kødder bare ikke med komler. Høyre- og venstresiden i Stavanger er knapt enige om hvilken dag i uken det er, men her var samstemtheten som i et godt dirigert kor.

Ikkje kødd med komlene.

Så det blir ikke noe komlekutt.

Men kutt blir det.

Noen må løpe smartere

Stavanger kommune skal spare opp mot 500 millioner de neste årene. Kutt er både veldig enkelt og kolossalt komplisert. Komlekuttforslaget kommer forresten av prisveksten på mat. Uansett: Når man kutter i kommunen, får man mindre av noe. Litt kan man effektivisere bort. Dette mystiske «jobbe smartere» kan spare alle organisasjoner for noen kroner. Men kutt betyr også at det må bli mindre av noe. Det var derfor komlekuttene ble foreslått, for å spare penger.

De som styrer Stavanger nå, Høyre, Venstre, Sp, KrF, Pensjonistpartiet og Fremskrittspartiet har bestemt at de skal spare. Den oppgaven ble enda litt vanskeligere da de kuttet eiendomsskatten, som kanskje er sure penger å betale for noen, men som er gode inntekter for kommunen.

Ordfører Tormod Losnedal og hans folk er ansvarlige for kuttene. Han har selv snakket på inn- og utpust om krise, slankekur og behovet for å bruke mindre penger. På et eller annet tidspunkt må Losnedal sine manne- og kvinne seg opp og stå for noen av kuttene, ikke bare sende nye notater til administrasjonen der det står «dere fikk frie tøyler, men ikke sååå frie tøyler».

For kuttene kommer, også i eldreomsorgen. Hvis man beholder komlene, må pengene finnes et annet sted. Ryker kotelettene? Mandelkjernepuddingen? Må sykepleierne løpe 1,7 prosent fortere? Blir det enda færre vikarer? Litt mindre vasking? Tidligere kveldsmat? Færre aktiviteter?

Hva med lavere sykehjemsdekning? Spoiler alert: Det kommer.

Komlegrensen

– Stavanger kommunes økonomi er presset, og vi må kutte. Men du begynner ikke med å kutte komlene. Næringsrik mat er en kjernevirksomhet, og det skal vi levere. Virksomhetene må vise litt mer kreativitet, sa ordfører Tormod Losnedal (H) til Aftenbladet.

Hm. Her tror jeg vi må ta den strenge tonen: Hva med at de ansvarlige for kuttene sier hvor kuttene skal komme? «Virksomhetene må vise litt mer kreativitet», er ikke det litt veikt, nesten litt feigt?

Når et storkjøkken må kutte 1 million kroner i bruk av råvarer, da får man ... hold deg fast ... billigere råvarer og dårligere mat. I beste fall blir maten annerledes, men vi som knoter litt rundt på kjøkkenet, har lært at gode råvarer gir god mat. Sånn er det på mange områder, dessverre. Hvis en bruker mindre penger, får man dårligere resultat.

Sjau og bråk

Den store oppgaven for norske kommuner i årene framover er å flytte penger fra unge til gamle. Det blir flere over 80 og færre av de under 50. Vi vil for eksempel se nedleggelser av skoler for å få penger til å bygge sykehjem. Komlesaken er et utmerket eksempel på hva som skjer når det kommer kutt.

Sjau og bråk.

Ingen vil ha dem. I Sola har de lagt ned to skoler. Man blir noe under middels populær som politiker når man gjør sånne ting. Den politikeren i Stavanger som tok komlene fra de endre, ville blitt kjeppjaget gjennom byen av en horde hoftesvake hundreåringer. Ingen vil være reven i det drevet.

Men igjen, sånne kutt kommer, for det har politikerne og virkeligheten bestemt. Heller enn å vente på noen kule, populære kutt, kan godt flertallet i Stavanger fortelle oss konkret hvor de vil spare.

Det finnes nemlig ikke kutt som ingen merker.