Informasjonskrisen vil sette global økonomisk stabilitet i fare

Uten pålitelig informasjon kan vi ikke løse de mest presserende økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringene i vår tid, skriver innleggsforfatterne. Bildet er fra et trykkeri i Nairobi i Kenya, april 2025. Foto: Thomas Mukoya, Reuters/NTB

Men det finnes også en unik mulighet.

Se oversikt over innleggsforfatterne under artikkelen.

Regjeringer over hele verden jakter på KI-drømmen og setter sin lit til at kunstig intelligens skal føre til økonomisk velstand. Likevel investerer de ikke i den grunnleggende ressursen som utgjør fundamentet for alle økonomier i det 21. århundre: uavhengig, verifiserbar informasjon.

Velfungerende økonomier er avhengige av allment tilgjengelig, verifisert og troverdig informasjon. Uavhengig journalistikk i den allmenne interesse er en viktig kilde til slik informasjon. Den avslører korrupsjon, svindel og markedsmanipulasjon, sikrer stabilitet i finansmarkedene, kontrollerer feilinformasjon og setter økonomiske aktører i stand til å foreta investeringer basert på etterrettelig informasjon.

Uten dette kan ikke nasjonale økonomier, internasjonal handel og kapitalstrømmer mellom land fungere. Mangel på uavhengig journalistikk og verifiserbar informasjon får omfattende og negative konsekvenser for den sosiale velferden.

Men denne verdifulle ressursen står overfor en eksistensiell økonomisk og politisk krise verden over.

Stadig mer sårbare

Høynivåpanelet om medier av allmenn interesse, som inkluderer to nobelprisvinnere, ble dannet for å vurdere de økonomiske og sosiale implikasjonene av krisen som allmennmediene står overfor globalt. Vi har gjennomgått bevisene og kartlagt de globale trendene med en økende følelse av uro.

Vi er bekymret for at de økonomiske systemene våre blir stadig mer sårbare for å bli påvirket av informasjon som hverken er uavhengig eller korrekt.

I 2024 ble så mange som 90 land offer for utenlandske staters forsøk på å manipulere informasjon. Fremveksten av generativ KI risikerer å akselerere disse metodene og øker utfordringene med å hindre spredning av falsk informasjon på nettet. I mellomtiden blir uavhengige journalister og medieorganisasjoner utsatt for økende politisk og økonomisk press etter hvert som autokratier og særinteresser tar overhånd.

Rapporten vår heter «Den økonomiske nødvendigheten av å investere i medier av allmenn interesse». Den viser hvorfor markedskreftene alene ikke er i stand til å opprettholde dette viktige offentlige godet: Historisk lønnsomme forretningsmodeller svikter i takt med at inntektene flyttes til nettbaserte plattformer. Dette gjør det mulig for mektige særinteresser å dominere, skremme eller nøytralisere uavhengige medier.

Mer komplisert i utviklingsland

Selv om giverstøtten til medier av allmenn interesse alltid har vært lav, er den nå langt mindre enn det autokratiske aktører investerer i propaganda. Russland bruker alene minst tre ganger så mye penger på propaganda utenfor landets grenser som verdens største demokratiske nasjoner samlet bruker på bistand til frie og uavhengige medier til sammen. Og Russland er ikke alene om slik manipulasjon.

Situasjonen er enda mer komplisert i utviklingsland. Økende ulikhet når det gjelder tilgang til informasjon, gjør det nødvendig å fremme lokal innovasjon for å rette opp systematiske skjevheter og digitale ulikheter. Dette er spesielt tydelig i det afrikanske medieøkosystemet.

Uten pålitelig informasjon kan vi ikke løse de mest presserende økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringene i vår tid.

Fra klimakrisen til globale pandemier fører spredningen av desinformasjon fremfor fakta til enorme kostnader. Uten resolutte tiltak, både på nasjonalt og globalt nivå, er vi på vei mot det nobelprisvinner Maria Ressa har kalt «et informasjonsarmageddon». Det vil sette global økonomisk stabilitet, sosial velferd og bærekraftig vekst i fare.

Vi etterlyser derfor en besluttsom offentlig handling. Vi legger frem to tiltak for å beskytte uavhengige medier og utvikle de nødvendige politiske grepene for å forme morgendagens informasjonsmarkeder til fordel for økonomisk velstand og sosial velferd.

Begge tiltakene krever en grunnleggende revurdering av den økonomiske og sosiale verdien av uavhengig, verifiserbar informasjon, slik at vi ser den som en grunnleggende infrastruktur for velfungerende markeder og samfunn.

1. Økonomisk støtte

For det første bør myndighetene investere i de nye modellene som trengs for å stimulere, støtte og beskytte frie og uavhengige medier.

Økonomisk støtte til uavhengige medier i allmenn interesse er et av de mest kostnadseffektive tiltakene for å sikre ansvarlige, velfungerende økonomiske systemer med potensielt stor fremtidig økonomisk og sosial avkastning.

Den tyrkisk-amerikanske professoren Daron Acemoğlu ble tildelt nobelprisen i økonomi 2024. Han signerer innlegget sammen med 11 andre. Foto: Pontus Lundahl, TT/Reuters/NTB

Slike investeringer må imidlertid ledsages av solide garantier for å hindre at myndighetene tar over, og de bør fremme et pluralistisk medieøkosystem som inkluderer den private sektoren og et levende sivilsamfunn.

De bør kanaliseres gjennom velprøvde og effektive nasjonale og multilaterale mekanismer som opprettholder tilførselen av faktainformasjon og gir beskyttelse mot utilbørlig påvirkning.

Mekanismer som International Fund for Public Interest Media viser hvordan uavhengighet og støtte i stor skala kan kombineres for å oppnå betydelig global gjennomslagskraft, slik lignende fond har gjort på områder som helse og utdanning.

2. Politiske tiltak

For det andre må myndighetene aktivt forme informasjonsmarkedene på en måte som fremmer uavhengige, pluralistiske og pålitelige informasjonskilder.

For å fremme et levedyktig og uavhengig medieøkosystem er det nødvendig med en «informasjonsindustriell politikk» – en politikk som stimulerer markedsdynamikk sammen med offentlig regulering tilpasset en KI-drevet økonomi.

En slik politikk må i større grad innlemme vanlige folks behov og tilsyn. Det vil være avgjørende både i høyinntektsøkonomier og i utviklingsland å belønne fakta fremfor løgn.

Multilaterale samarbeidsrammer som International Partnership on Information and Democracy kan bidra til å fremme felles læring og beste praksis for politiske tiltak.

De første tegnene på fremgang er allerede synlige. Om noen få uker vil presidentene i Frankrike og Ghana være vertskap for en internasjonal konferanse for å styrke innsatsen mot den globale informasjonskrisen. Likevel må flere ledere snarest omfavne denne agendaen.

Uten besluttsom handling vil informasjonsøkosystemene våre raskt fortsette å forringes. Det vil svekke fordelene med KI-revolusjonen og true både den globale velstanden og den sosiale velferden. Øyeblikket for å handle er nå.

Innlegget er signert av:

• Daron Acemoğlu, instituttprofessor, MIT, vinner av nobelprisen i økonomi 2024
• Philippe Aghion, professor, Collège de France, INSEAD og London School of Economics
• Sir Tim Besley, professor, London School of Economics
• Dr. Francesca Bria, æresprofessor IIPP, UCL London, EuroStack-prosjektleder, leder, New European Bauhaus Facility, Europakommisjonen, president for Innovation Agency ART-ER, Italia
• Dame Diane Coyle, Benett-professor i offentlig politikk, University of Cambridge
• Dr. Obiageli Ezekwesili, president for Human Capital Africa og grunnlegger av School of Politics, Policy and Governance
• Ricardo Hausmann, professor, Harvard Kennedy School
• Mariana Mazzucato, professor, University College London, grunnlegger og direktør for UCL Institute for Innovation and Public Purpose
• Atif Mian, professor, Princeton University
• Andrea Prat, professor, Columbia University
• Dr. Vera Songwe, styreleder og grunnlegger av Liquidity and Sustainability Facility
• Joseph Stiglitz, nobelprisvinner i økonomi, professor, Columbia University, grunnlegger og medformann i Initiative for Policy Dialogue, sjeføkonom for Roosevelt Institute