Ingen sitter med fasit på det endelige tallet for hva elbilpolitikken koster

Det er ikke mulig å unngå at elbiler bruker strøm som medfører CO2-utslipp, skriver innleggsforfatterne. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Ingen sitter med fasit på det endelige tallet for hva elbilpolitikken koster.

Aftenposten publiserte 2. oktober en kronikk hvor vi kritiserte regjeringen fordi den ikke laget et bedre kostnadsanslag da den foreslo et nytt mål for norske utslipp før sommeren. I et svar på innlegget vårt skriver Bellona at de er enige i at vi trenger realistiske kostnadstall også for klimapolitikken. Det samme gjør Gjermund Grimsby fra KLP i sitt innlegg 14. oktober. Det er veldig bra. Det er veldig bra.

Kostnaden kan nemlig bli høy. Vi skrev at hvis gjennomsnittskostnaden for kutt er 5000 kroner pr. tonn CO₂, blir totale kostnader 175 milliarder kroner årlig, siden målet er å kutte 35 millioner tonn. Summen er usikker – den kan bli lavere, men også høyere.

Vi understreker at ikke heller vi har laget et skikkelig anslag, men har forsøkt å illustrere at den samfunnsøkonomiske kostnaden antagelig er mye høyere enn de få milliardene statsministeren påsto i partilederdebatten før valget.

Dyre klimatiltak

Det er nemlig mange dyre klimatiltak. Ett eksempel vi trakk frem, var at Transportøkonomisk institutt i 2020 beregnet at støtten til elbiler er opptil 12.000 kroner pr. tonn CO₂ som ikke blir sluppet ut. Som samfunnsøkonom Lasse Fridstrøm skrev i Aftenposten: «Fortsatt er skattefordelene såpass store at det for den siste elbilen trolig tilsvarer 10–12 tusen kr pr. tonn CO₂ for personbiler.» Her er det tatt hensyn til at utslippene vil reduseres i hele elbilens levetid. Norge har også andre dyre tiltak.

Innretningen på elbilstøtten fører også til karbonlekkasje. Vi kjøper flere og tyngre biler enn vi ellers ville gjort. Samtidig har kraftsystemet i Nord-Europa fremdeles kull- og gasskraft. Begge disse forholdene øker kostnadene pr. tonn klimakutt ved elbiler i en global sammenheng.

Bellona og Grimsby forventer at kostnaden til elbilene vil falle med teknologisk fremgang. Her har Norge med sin elbilstøtte bidratt internasjonalt. Teknologioptimisme er greit, men det er ikke mulig å unngå at elbiler bruker strøm som medfører CO₂-utslipp.

Påstår at vi tar feil

I sitt svar til oss 15. oktober påstår de fire Cicero-forskerne Sofie Waage Skjeflo, Nina Bruvik Westberg, Solveig Aamodt og Ida Sognnæs at vi tar feil. De fire påstår tvert imot at departementet har laget et godt anslag. For å dokumentere dette lenker til det samme dokumentet vi gjorde i vår opprinnelige kronikk: lovproposisjonen som ble publisert i april.

Denne proposisjonen har imidlertid ikke noe kostnadsanslag for det nye utslippsmålet. Hvis Skjeflo & co mener proposisjonen har noe slikt, må de gjerne dele dette med oss og resten av Aftenpostens lesere.

De fire antyder flere ganger at vi ikke vil ha klimapolitikk, men «argumenterer for fritak». Denne konklusjonen trekker de fire helt på egen hånd. Vi argumenterer virkelig ikke for at Norge skal ha noe fritak fra klimatiltak.

Ingen har noen fasit på hva kostnaden blir. Det avhenger blant annet av teknologisk utvikling fremover, hvilke tiltak som velges og klimatiltak i andre land. Kostnaden avhenger også av omfanget av samarbeidet med EU og kvotekjøp gjennom Parisavtalen. Poenget vårt er at velgerne, skattebetalerne og Stortinget fortjener et best mulig kunnskapsgrunnlag.