Det er en av de høstdagene som ikke skiller seg fra de andre.
Emilie Nyhus går siste året på ungdomsskolen. Hun er nylig konfirmert og full av motivasjon etter grunnskolens siste høstferie.
Inne på Hovedgården skole i Asker går klokka mot andre time. Emilie gjør seg klar for en muntlig vurdering i tysk.
Hun føler seg forberedt.
At hun få minutter senere ligger livløs på klasseromsgulvet, kan ingen forutse.

Det er ingen farevarsler.
Da hun kollapser foran klassen, blir alt svart.
Noe spesielt med Emilie
Daniel Lillegård er lærer på Hovedgården ungdomsskole.
I løpet av sitt yrkesliv har han hatt hundrevis av elever, men det er noe spesielt med Emilie.
– Jeg kjenner det dunker mer i pappahjertet enn i lærerhjertet, sier han når han får se henne igjen.
Emilie og Daniel har aldri snakket ordentlig om det som skjedde høstdagen for fire år siden. Før nå.

Sammen står de to utenfor et grupperom. Skolen bruker det til å ha presentasjoner og muntlige vurderinger.
Daniel tar i dørhåndtaket.
– Nå kjenner jeg følelsene ta meg, sier han.
De to ser på hverandre.
– Sist du og jeg var i dette rommet, var det alvor.
Emilie nikker.

Det var her inne Emilies hjerte stoppet.
– Tenk at livet mitt kunne vært over som 15-åring, sier hun.
Et sort hull
For Emilie er dagen hjertet hennes sluttet å slå som et sort hull.
– For meg føles det uvirkelig at jeg ikke pustet, at hjertet ikke slo og at kroppen min ikke holdt seg i gang av seg selv.
– Det er som at det har skjedd med noen andre, for jeg husker ingenting av det, sier hun.

Men for Daniel har minnene brent seg fast.
– Jeg kommer aldri til å glemme det.
– Hver gang jeg går forbi her, spiller denne scenen i hodet mitt, sier han.
Daniel ser for seg Emilie deise i bakken.
Hans umiddelbare tanke den gangen var at hun besvimte.
– Det skjer fra tid til annen, flinke jenter som er stresset for å prestere.
De neste minuttene blir langt mer dramatiske.
Fra lærer til livredder
Bare 27,5 prosent av personer med hjertestans fikk vellykket gjenopplivning i 2024, ifølge Helsedirektoratet.
Dette gjelder personer som opplevde hjertestans utenfor sykehus, akkurat som Emilie.
Hun er en av de heldige. For da hun kollapset, visste Daniel hva han skulle gjøre.

Nå frykter Røde Kors at mange ikke har den samme kunnskapen.
Andelen som vet hvordan man skal gjennomføre hjerte- og lungeredning (HLR) har nemlig sunket de siste årene.
Det kommer frem i en undersøkelse gjennomført av Opinion for Røde Kors.
– Det er klart det er bekymringsverdig. Å ha denne kunnskapen kan redde liv, sier Einar Irjan Ananiassen, seniorrådgiver for førstehjelp i Røde Kors.

Han mener opplæring i HLR burde være obligatorisk for flere. I dag er det bare noen få yrkesgrupper som har dette kravet.
– Jo flere som har denne kunnskapen, jo tryggere er alle, sier han.
For selv om plutselig hjertestans er svært sjeldent, er det en kamp mot klokken om det først skjer.
I den samme rapporten kommer det frem at mange er redde for å gjøre HLR feil. De frykter å gjøre vondt verre. Til dem har Ananiassen en tydelig beskjed.

– Det verste du kan gjøre er å gjøre ingenting, sier han.
Se hvordan man skal utføre HLR nederst i saken.
Snakk om liv og død
Da Emilie går i bakken, er situasjonen uoversiktlig.
– Jeg kommer meg raskt ned ved siden av henne og ser at leppene blir blå og huden hvit, sier Daniel.
Det er da det går opp for ham. Det er snakk om liv eller død.
Det tar ti minutter før ambulansen er på stedet, forteller han.

I disse avgjørende minuttene har Daniel og flere lærere som ble tilkalt holdt kroppen til Emilie i gang.
Takket være dem klarte ambulansepersonell å redde henne ved hjelp av hjertestarter.
Evig takknemlig
I dag er Emilie 19 år. Hun er akkurat ferdig med videregående og ser tilbake på en fin russetid med gode venner.
– Jeg har ingen begrensninger. Jeg kan gjøre alt alle andre kan, sier hun.
Ofte slår det henne hvor heldig hun er.
– Alt jeg har opplevd de siste fire årene, har ikke vært noen garanti for min del.
– Jeg er evig takknemlig, sier hun.
For det er små marginer som gjorde at alt gikk så bra.

– Om ingen hadde utført HLR, ville jeg hatt en alvorlig hjerneskade eller vært død, sier Emilie.
– Og hadde det skjedd uten at noen voksne var til stede, for eksempel på vei hjem fra skolen, ville jeg heller ikke vært her i dag.
Som lyn fra klar himmel
Det hele skjedde nemlig veldig plutselig. Hjertefeilen Emilie var født med, hadde ingen oppdaget på 15 år.
– Det er noe av det skumleste med det, hvordan det skjedde så brått, sier hun.
Etter hendelsen fikk Emilie operert inn en ICD. Det er noe som overvåker hjerterytmen og fungerer som en pacemaker hvis en såkalt ledningsblokk stopper hjerteslaget.
Hun går også til jevnlige kontroller og føler seg godt ivaretatt.

– Jeg er ikke redd for at dette skal skje igjen, sier hun i dag.
Hendelsen har likevel satt dype spor, både hos Emilie og hennes tidligere lærer.
– Det er vanskelig å sette ord på en sånn situasjon, sier Daniel.
Men én ting etterlater ingen tvil.
– Jeg er sjeleglad for at alt er bra med Emilie.