Ingrid Olina Hovland, du konkurrerer ikke på like vilkår som menn

DEBATT: «Nei, vi har dame», sa en bedriftseier med et forvirret uttrykk i ansiktet. Han hadde spurt en av oss om tips til nye gode styremedlemmer, og hun foreslo to dyktige kvinner.

Innsenderne mener det fremdeles er behov for å kjønnskvotere kvinner inn i styrer. Foto: Shutterstock

Men han hadde altså allerede oppfylt kvoteringskravet for styret, og var dermed ikke interessert i engang å vurdere kompetansen til flere «damer».

Påtroppende KrFU-leder Hovland er motstander av kvotering, og sier at «Jeg er selv ung kvinne og ønsker å konkurrere på like vilkår som menn.» Poenget er: Det gjør hun jo ikke.

Menn eier mest

Vi vet at menn eier nesten 80 prosent av aksjekapitalen i landet, vi vet at nesten 80 prosent av styremedlemmene i norske aksjeselskap er menn, over 80 prosent av bedriftsledere er menn, og at menn i all hovedsak velger inn andre menn når de står fritt. Selv om den gjennomsnittlige bedriftslederen knapt var født da Likestillingsloven kom for 47 år siden.

De systematiske skjevhetene mellom menn og kvinner er fortsatt enorme. Les denne oversikten fra DNB Kvinner har få rollemodeller, og mye dårligere økonomisk selvstendighet og frihet enn menn. Derfor kan vi ikke akseptere at det skulle være på tide å svekke likestillingsloven for kvinner, slik f.eks. Aftenbladets Jan Zahl ønsker.

Ja, mange menn stiller også svakt. Det er ingen tvil om at klasseskillet er langt større internt mellom menn enn det tilsvarende spriket kvinner imellom. Det er lang avstand mellom de mennene som tjener og eier mest, har best utdanning, best helse, flest damer og flest barn – og de som er i den andre enden av skalaen.

Løfter ikke menn ved å trekke kvinner ned

Det er bekymringsfullt at gutter faller bak i skolen, og at mange unge menn sliter sosialt, psykisk og økonomisk. Det må vi ta på alvor. Men løsningen er ikke å late som om kvinner og menn møter de samme utfordringene – eller å «utjevne» lovteksten for å gjøre likestilling mer spiselig for menn. Vi løfter ikke menn ved å trekke kvinner ned.

En kjønnsnøytral likestillingslov risikerer å bli kjønnsblind. Og det som er kjønnsblind, ser heller ikke kjønnsbasert diskriminering.

Formålsparagrafen i likestillingsloven må fortsatt være tydelig på at kvinner er en gruppe som trenger et spesifikt og målrettet vern i lovverket. Likestilling for kvinner er ikke fullført, tvert imot er den i ferd med å gli tilbake mot femtitallet. Og det hjelper ikke hvis vi later som om menn og kvinner står likt i alle livets faser og arenaer. Likestillingsloven ble innført for å rette opp historiske og pågående skjevheter – først og fremst for kvinner. Så lenge de skjevhetene fortsatt finnes, skal det fortsatt stå i lovens formålsparagraf at den særlig tar sikte på å bedre kvinners stilling.

Klasseskillene mellom de mest og minst ‘vellykkede’ mennene må løses på andre måter.