Innfører døds­straff: Redd Barna frykter loven også vil gjelde barn

Det israelske parlamentet Knesset vedtok nylig en lov som innfører dødsstraff for terrorhandlinger på Vestbredden. Avstemningen endte 62–48 i favør av loven.

Minutter etter vedtaket åpnet sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir en flaske champagne for å feire seieren.

– Loven fastslår et grunnleggende prinsipp: En terrorist skal dømmes til døden,

sa Ben-Gvir, som selv hadde fremmet lovforslaget.

Den ytterliggående politikeren er selv dømt åtte ganger, blant annet for rasisme og for støtte til terrororganisasjonen Kach.

Etter at han ble minister i statsminister Benjamin Netanyahus regjering, har han skapt nye kontroverser – blant annet ved å promotere loven fra galgen som Israel brukte til å henrette nazisten Adolf Eichmann i 1962:

Men loven rammer kun palestinere.

Loven gjelder i praksis bare for personer på Vestbredden som stilles for israelske militærdomstoler. Det betyr palestinere. Israelske borgere – inkludert bosettere – dømmes i sivile domstoler og omfattes ikke.

Samtidig har bosettermiljøer stått bak rundt 8–9 drepte palestinere i uken på Vestbredden mellom oktober 2023 og 2025. Disse drapene rammes ikke av den nye loven.

– Israels lov om dødsstraff er drevet av blodtørst, skriver Haaretz-kommentator Mordechai Kremnitzer, som kaller loven «rasistisk og ulovlig». Den ventes prøvd for Israels høyesterett.

Også barn kan rammes

Det finnes ingen god oversikt over hvor mange mindreårige palestinere som er siktet for drap. Det man vet, er at hundrevis av barn – noen helt ned i 12-årsalderen – dømmes i militære domstoler hvert år, som oftest for mindre forhold som steinkasting.

Mange holdes også i administrativ varetektadministrativ varetektI praksis betyr det at de fengsles uten tiltale, og uten en dom. Arrestasjonen baseres på mistanke, og fengslingen er på ubestemt tid. uten dom.

– Jeg er redd for at loven åpner for dødsstraff også mot barn,

sier Mads Harlem, spesialrådgiver i folkerett, til VG.

Israel er bundet av barnekonvensjonen, som forbyr dødsstraff for mindreårige. Likevel mener Harlem at loven ikke gjør unntak.

– Sånn jeg leser den, er det ikke gjort noe unntak for barn. Dette er å ta utviklingen i helt feil retning.

Han oppfatter også loven som et forsøk på å opprettholde både okkupasjonen og bosetningene i de palestinske områdene som FN-domstolen har vært tydelig på at er ulovlige.

Statsministeren snudde

Statsminister Benjamin Netanyahu, som tidligere var imot loven, møtte denne gangen opp for å stemme den gjennom.

Den fikk også støtte fra deler av opposisjonen, blant annet fra Avigdor Liebermans parti. Samtidig stemte enkelte ultraortodokse representanter, som tradisjonelt har vært imot dødsstraff, nå for.

Statsminister Benjamin Netanyahu valgte å støtte lovforslaget fra sin minister, Itamar Ben-Gvir. Foto: ABIR SULTAN / EPA / NTB

Tilhengerne viser til Israels erfaring med terror og behovet for avskrekking. De trekker blant annet frem fangeutvekslingen i 2011, da Israel løslot over 1000 palestinske fanger i bytte mot én israelsk soldat. Blant dem var Yahya Sinwar – siden omtalt som hjernen bak terrorangrepet 7. oktober 2023.

Tidligere Hamas-leder Yahya Sinwar, her i blå skjorte, ble drept 16. oktober i et israelsk angrep under Gaza-krigen. Foto: Fatima Shbair / AP / NTB

Det har fått flere til å reagere, inkludert Human Rights Watch.

– Israelske myndigheter sier dette handler om sikkerhet, men i realiteten forsterker det diskriminering og et todelt rettssystem – kjennetegn på apartheid, sier Adam Coogle, sjef for HRWs avdeling i Midtøsten.

Advokat Josef Adam Younes, som sitter i arbeidsgruppen for Initiativet Forsvar Folkeretten, utdyper og sier at utviklingen gjenspeiles i israelsk offentlighet:

– Dette har blitt mainstream i Israel.

Younes sier at glorifiseringer av drap på palestinere tas opp i de mest populære talkshowene, i podkaster, i TV-programmer.

Den nye loven må forstås som del av dette mønsteret, forteller han.

– Dette inngår i en bredere utvikling der diskriminerende praksis i økende grad blir gjort lovlig gjennom israelsk lovgivning. Det gjelder ikke bare fengsling, men også bosetninger og overtagelse av palestinsk land, sier han.

– Dette er i realiteten en rettsliggjøring av en praksis der palestinere fengsles vilkårlig og i mange tilfeller drepes i varetekt. Forskjellen er at det nå kan skje med et formelt rettslig grunnlag, sier han.

– Vet ikke hva de er anklaget for

Younes sier at den nye israelske loven ikke først og fremst representerer noe nytt, men heller en videreføring av en eksisterende praksis.

– Loven endrer ikke realiteten, men markerer en ny fase i rettsliggjøringen av den praksisen som allerede finnes, og som har etnisk rensing av palestinere som mål, sier Younes til VG.

Han peker på at systemet allerede i dag er sterkt kritisert.

– Vi har et veldig diskriminerende system i Israel, hvor over 10.000 palestinske fanger sitter i fengsel uten dom eller siktelse. De vet ikke engang hva de er anklaget for, og har nesten ingen tilgang til rettslig bistand eller mulighet til å forsvare seg.

Younes beskriver hvordan systemet fungerer i praksis:

– Militærdomstolene på Vestbredden gjelder bare for palestinere, hvor domfellelsesraten ligger på rundt 96 prosent, ofte basert på tilståelser som ifølge Amnesty er fremkommet under tortur, mens israelske bosettere dømmes i sivile domstoler.

Les også: Muntasir (26) rakk hendene i været. Så ble han skutt av israelske soldater

Terskelen for å anvende dommen er også forskjellig i de to rettssystemene. I militærdomstolene kreves det ikke drapsforsett; det er tilstrekkelig at et angrep får dødelig utfall. I sivile domstoler gjelder derimot strengere vilkår: det må foreligge en hensikt om å skade eller undergrave staten Israel.

Sterk kritikk

Selv om den israelske regjeringen og majoriteten av Knesset har gitt sin støtte til den nye loven, møter loven sterk kritikk fra hele verden. Kritikken har kommet fra blant annet:

Volker Türk, FNs høykommissær for menneskerettigheter:

– Loven er åpenbart i strid med Israels folkerettslige forpliktelser, inkludert retten til liv.

Anouar El Anouni, talsperson for EU:

– Et klart tilbakeskritt – både innføringen av dødsstraff og lovens diskriminerende karakter.

Pedro Sánchez, Spanias statsminister:

– Samme forbrytelse, ulik straff – det er ikke rettferdig. Det er et skritt nærmere apartheid.

Stefan Kornelius, talsperson for den tyske regjeringen:

– Avvisning av dødsstraff er et grunnleggende prinsipp i tysk politikk.

Adam Coogle, Human Rights Watch:

– Loven legger opp til å henrette palestinske fanger raskere og med mindre kontroll.

Shaista Aziz, kampanjeleder i Oxfam:

– Dette lovforslaget er nok en rystende voldshandling. Israel bryter folkeretten. I praksis vil dødsstraff bare gjelde palestinere.

Les også: «No Other Land»-regissøren: – Han sparket hodet mitt som en fotball

Kan bli testet i høyesterett

Kremnitzer kaller loven «rasistisk og ulovlig». Han er ikke alene om å mene det, og det er ventet at loven vil bli prøvd for Israels høyesterett. Der kan den bli kjent som ugyldig.

For å unngå anklager om rasediskriminering – ved at palestinske terrorister dømmes til døden, men ikke jødiske – gjelder loven kun for personer på Vestbredden som faller inn under de israelske militærdomstolene.

Det kan reise prinsipielle spørsmål som kan bli behandlet i israelsk høyesterett. Younes er likevel skeptisk til at Israels høyesterett vil gripe inn:

– Høyesterett har vært tilbakeholden og passiv og har ofte opprettholdt diskriminerende lover. Jeg tror ikke man skal forvente at denne loven blir stoppet der.

Les også: – De behandlet oss som dyr