Inntrykket kunne blitt at Stavanger kommune hadde noe å skjule

AFTENBLADET MENER: Et elendig datasystem gjør det vanskelig for Stavanger kommune å gi innsyn i avviksmeldinger fra eldreomsorgen. Likevel er det på høy tid at innsyn blir gitt.

Tusenvis av avviksmeldinger fra Stavanger kommune skal likevel gjøres offentlige. Det har flertallet av politikerne i Stavanger bestemt. Foto: Pål Christensen

Spørsmålet om innsyn i rapporter om uønskede hendelser i eldreomsorgen i Stavanger har skapt spenninger mellom politikerne og administrasjonen. Begge sider i saken har poenger det er verdt å tenke gjennom.

Formannskapet i Stavanger kommune vedtok torsdag at kommunedirektøren skal gi Stavanger Aftenblad (og dermed alle andre) innsyn i et utvalg på flere tusen avviksmeldinger fra eldreomsorgen i kommunen. I en serie av artikler har Aftenbladet skrevet om slike avviksmeldinger i kommuner i Rogaland, basert på innsyn i rapporter.

Stavanger kommune har, i motsetning til de øvrige kommunene som er undersøkt, motsatt seg å levere fra seg det Aftenbladet har bedt om, og vist til at en slik jobb vil være urimelig arbeidskrevende for kommunen. Dette synet har kommuneadministrasjonen fått støtte for fra Statsforvalteren.

Men de folkevalgte ville det annerledes. Flertallspartiene i Stavanger bestemte seg tidligere i vår for å instruere kommunedirektøren om å levere ut noen tusen slike avviksmeldinger, noe som i praksis var en overkjøring av sin egen administrasjon. Dette har skapt skarpe reaksjoner i staben.

Kommunedirektør Per Kristian Vareide peker blant annet på at det gamle og utdaterte journalsystemet i kommunen, kombinert med at avviksmeldinger i Stavanger blir registrert på den enkelte pasientens journal, gjør det svært tungvint å hente ut opplysninger. Dessuten må kommunen også sørge for at alt av personopplysninger, som er unntatt offentlighet, blir sladdet i dokumentene.

Kommunedirektøren har også luftet en bekymring for at innsyn i rapportene kan føre til at ansatte i eldreomsorgen lar være å journalføre hendelser. En eventuell underrapportering vil kunne svekke kommunens mulighet til å lære av feil og forbedre rutinene sine.

I en presset økonomisk situasjon mener kommunedirektøren dessuten at andre oppgaver vil bli skadelidende dersom ansatte må settes av i lengre perioder for å lete etter avvik i systemene.

Noen av disse argumentene er til å forstå. Ja, det er trolig både tungvint og frustrerende å lete opp avvik, mange av dem om lite alvorlige forhold. Og det er legitimt å bekymre seg for underrapportering og for ressursbruken.

Men vi har en offentlighetslov av en grunn. Det er viktig at pressen, på alles vegne, kan gå byråkrati og politikere etter i sømmene. Og det er også forståelig at politikerne ikke ønsker at det etterlatte inntrykket kan bli at kommunen har noe å skjule.

Saken har også avdekket at det er langt på overtid for kommunen å anskaffe et datasystem som er moderne og har søkefunksjoner som gjør at avviksmeldinger kan hentes ut med noen tastetrykk. Det har andre, og mindre, kommuner for lengst fått seg. Ansvaret for denne mangelen ligger selvsagt på dem som bevilger pengene. Altså politikerne.