Iran-avtalen vil ikke overleve Iran

Moloud Hajizadeh er en tidligere politisk fange fra Iran. I dag jobber hun som analytiker og journalist. En våpenhvile mellom regimet og USA vil ikke avslutte krigen mellom regimet og det iranske samfunnet, skriver hun. Foto: Signe Dons

En avtale mellom USA og Iran kan kjøpe tid. Men uten støtte i regimets egne maktgrupper, regional forankring og rom for det iranske folkets krav vil den være sårbar fra første dag.

Selv om en ny avtale mellom USA og regimet i Teheran blir ferdigstilt og undertegnet, er det liten grunn til å tro at den vil bli varig.

Problemet er ikke bare den 47 år gamle mistilliten mellom Teheran og Washington. Avtalen mangler politisk legitimitet, særlig i Iran, der ulike fraksjoner i regimet vil tolke den ut fra sine egne interesser.

Avtalen har ikke feste

Den foreløpige intensjonsavtalen ble tolket på ulike måter i øst og vest. I Washington fremstilles den som et skritt mot å begrense regimets regionale innflytelse. I Teheran må forhandlerne forklare den samme teksten uten å bryte med regimets uttalte mål om å være regionens hegemon.

Regimet opptrer heller ikke som én samlet aktør. Dermed blir enhver beslutning om USA en del av den interne maktkampen i regimet, og hver uklar formulering kan brukes til å hevde at motparten – eller egne forhandlere – har gått for langt.

Regionen lar seg ikke styre

Samtidig berører avtalen Hizbollah og Irans regionale nettverk, uten at aktørene som faktisk påvirkes, nødvendigvis er bundet av den.

Israel har ingen grunn til å binde seg til en avtale landet ikke har utformet. Etter de siste sammenstøtene ønsker deler av Israels ledelse ikke lenger bare å holde Hizbollah i sjakk gjennom avskrekking. De vil hindre gruppen i å bygge opp den samme militære trusselen på nytt.

Hizbollah-tilhengere under en markering i Libanons hovedstad Beirut. Gruppen er en viktig del av Irans regionale nettverk, og et stridsspørsmål i landets forhandlinger med USA. Foto: Amr Abdallah Dalsh / Reuters / NTB

Regimet har brukt enorme ressurser og flere tiår på å bygge opp regionale allierte og gjøre Midtøsten til en permanent ideologisk slagmark. Under den siste krigen dro de enda flere land inn i denne slagmarken med angrepene på golfstatene. Budskapet var: Ingen er trygge. Selv om Washington og Teheran skulle inngå en avtale nå, kan den ikke gi forutsigbarhet og stabilitet.

Folket er utelatt

Men den viktigste fraværende parten er det iranske folk. I den foreløpige intensjonsavtalen, og forhandlingene som følger, finnes det ikke plass for kravet fra et folk som i flere tiår har levd under grov undertrykkelse.

En våpenhvile mellom regimet og USA vil ikke avslutte krigen mellom regimet og det iranske samfunnet.

Den 8. og 9. januar i år tok svært mange iranere til gatene for å velte det sittende prestestyret. Regimet svarte med drap, tortur og fengsling. Foto: AP / NTB

Etter massedrapet på demonstrantene under folkeopprøret 8. og 9. januar, og etter de fortsatte henrettelsene, er avstanden mellom staten og samfunnet om mulig blitt enda større.

Regimet kan forhandle med USA for å komme seg ut av den geopolitiske hengemyren. Men det kan ikke forhandle seg ut av sin vedvarende legitimitetskrise.

Derfor er det liten grunn til å tro at en ny avtale mellom USA og Iran vil vare. Den vil fra første dag være preget av sprekker, tvil og dyp mistillit.