Isbjørn truer ærfugl­bestanden på Svalbard

2 days ago 9



En av Svalbards viktigste ærfuglbestander er i trøbbel.

Forskere har registrert rekordmange besøk av isbjørn som spiser fuglenes egg.

– Det skjer oftere og oftere, og de tar mer og mer egg, sier Børge Moe, sjøfugl-forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I perioden 4. juni til 4. juli ble det registrert 30 bjørnedager. Det var altså én isbjørn til stede hver dag på en måned.

– Det er aldri før registrert så mye.

Moe merker en ærfugl på Svalbard.

Foto: Sveinn Are Hansen / NRK

Bestanden minker

Ærfuglbestanden i Kongsfjorden har gått ned med om lag 28 prosent fra 2025, ifølge årets tellinger.

Det kan være isbjørnen sin feil.

– Det skyldes manglene rekruttering, forteller Moe.

To menn i oransje flytedrakter i en båt på sjøen, med arktisk landskap i bakgrunnen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Sjøfuglforskerne Børge Moe og Sveinn Are Hanssen i Kongsfjorden på Svalbard.

Foto: Børge Moe / NINA

Med rekruttering mener han måten bestanden minker og øker. Ærfugl-egg klekkes til kyllinger som vokser opp og blir store ærfugler, som igjen klekker nye egg. Når disse eggene da spises opp av isbjørner, blir det færre voksne ærfugler år etter år.

– Vi tror kanskje at vi nå ser tegn til at bestanden begynner å gå nedover.

Isbjørn spiser et egg fra et reir på tundraen, fanget av et viltkamera. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Reirkamera: Isbjørn spiser ærfugleggene i reir nr. 16 på Storholmen i Kongsfjorden.

Foto: Børge Moe og Sveinn Are Hanssen / NINA

Mindre is

Det er klimaendringer som har skylda. Ifølge forskerne fører et varmere Arktis til mindre havis som dermed driver isbjørnen på land.

– Isbjørnene bruker mer og mer tid på land nå, enn det de gjorde før, sier isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk polarinstitutt.

Før holdt bjørnen seg lenger ut på isen for å jakte sel. Nå som det er mindre is, er bjørnen på land for å finne annet mat.

– De har nok alltid spist egg, men det har brukt å være i mindre omfang enn det er nå.

En ærfugl ruger på tre egg.

Børge Moe / NINA

I tillegg er det flere bjørner. Etter at isbjørnene ble fredet i 1973, har bestanden gradvis vokst. At bjørnene er blitt flere og mer landbaserte, har skapt den «perfekte storm» for ærfuglbestanden.

– Det er dumt for fuglene, men det er ikke nødvendigvis dumt for bjørnene. De er jo opportunistiske. De spiser det de får tak i. Og hvis det er reinsdyr eller egg eller sel, så tar de det de får. Det er jo bra for selene hvis de bruker mer tid på å spise egg. Så det kommer jo an på øynene som ser, sier Aars.

Isbjørn står oppreist på to bein på en kystlinje med utsikt over havet. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Forskerne har tatt bilde av en ung bjørn, omtrent 2,5 år gammel. Bjørnen har besøkt ærfuglholmene i Kongsfjorden tidligere somre da den ble fulgt av sin mor som 0,5 og 1,5 år gammel.

Foto: Sveinn Are Hanssen / NINA

Viktig fugl

Børge Moe er enig med Aars, men syns det er trist at menneskeskapte klimaendringer har skylda.

– Fra et forskersynspunkt så er det spennende uansett. For dette er jo samspillet i naturen. Selv om kanskje det med klimaendringene er ekstra negativt, fordi det mest sannsynlig er menneskeskapt.

Og han har et hjertesukk for ærfuglen.

– Det er selvfølgelig litt trist å se at en såpass ikonisk og viktig art som ærfugl, som har holdt seg bra på Svalbard i mange tiår, kanskje kan få en stor endring nå.

Publisert 10.07.2026, kl. 07.13

Read Entire Article