Israel åpner for dødsstraff for palestinere: – Veldig problematisk

4 hours ago 1

Knesset har vedtatt obligatorisk dødsstraff for palestinere som dømmes for drap på israelere. – En foruroligende utvikling, sier folkerettsekspert.

Oppdatert tirsdag 31. mars kl. 01:21

Vedtaket ble gjort mandag ettermiddag, melder nyhetsbyrået Reuters.

Loven ble vedtatt i den israelske nasjonalforsamlingen med 62 mot 48 stemmer, med én avstående.

Det er fremmet av ytre høyre-partiet Otzma Yehudit, som heter «Jødisk Makt» på norsk, og ledes av sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir. Han er kjent for å støtte etnisk rensning på Gazastripen og bosetterangrep på Vestbredden.

Ifølge Al Jazeera kom Israels statsminister Benjamin Netanyahu personlig til Knesset for å avgi sitt ja mandag.

Dette er den nye loven:

Loven gjør dødsstraff ved henging til en standardreaksjon for drapsdømte palestinere som lever på den okkuperte Vestbredden. Ifølge Al Jazeera gjelder det primært palestinere som er dømt for drap på israelere.
I loven skal det kun gis unntak i «spesielle omstendigheter». Loven har ikke tilbakevirkende kraft.
Palestinere som blir tiltalt for lovbrudd av Israel, får ikke sakene sine behandlet i en sivil domstol, men i et militært rettssystem.
96 prosent av palestinerne som står tiltalt i Israels militære domstoler, kjennes skyldig, ifølge den israelske menneskerettsorganisasjonen B'Tselem. Loven er dermed utformet slik at den bare vil gjelde palestinere, påpeker organisasjonen.
Det er ikke krav om at dommen må være enstemmig, og ankemulighetene vil være svært begrenset. Ifølge forslaget skal dødsdommen fullbyrdes ved henging innen 90 dager.
Etter vedtaket brakte en ledende israelsk menneskerettighetsgruppe, Association for Civil Rights in Israel, loven inn for høyesterett, med krav om at den annulleres.

Et ledd i oppgjøret etter 7. oktober

– Dette minner veldig om rettsoppgjørene etter IS i Irak. Det er en foruroligende utvikling.

Det sier folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til VG. Hun påpeker at loven er et ledd i Israels oppgjør etter Hamas-angrepet 7. oktober 2023.

Hellestveit forklarer at Israel lenge har vært den eneste rettsstaten i Midtøsten som minner om europeiske rettsstater, men at loven viser at de nå beveger seg mer i retning av sine arabiske naboland.

– Israel er på vei til å bli et Midtøsten-land, med negativt fortegn.

– Veldig problematisk

Hun kaller loven «juridisk akrobatikk» fra Israels side. Det er vanlig å benytte seg av dødsstraff i væpnede konflikter, påpeker hun. Stater står fritt til å innføre dette.

– Forskjellen her er at Israel er en okkupasjonsmakt, og palestinerne et okkupert folk.

Palestinere som blir tiltalt for lovbrudd av Israel, får ikke sakene sine behandlet i en sivil domstol, men i et militært rettssystem.

Israel okkuperte blant annet Vestbredden, Gazastripen og Øst-Jerusalem under seksdagerskrigen i 1967. Da ble det også etablert militære domstoler for palestinere. Siden har disse blitt brukt, forklarer Hellestveit.

– Rettsprosessene mot palestinere er underlagt andre prosessuelle krav enn andre rettsprosesser i israel. Derfor blir det veldig problematisk med dødsstraff, fordi palestinere allerede har et dårligere rettsvern enn israelske statsborgere. Under folkeretten er det svært strenge krav til okkupasjonsmaktens rettsprosess ved dødsstraff, sier hun.

FNs øverste juridiske organ, Den internasjonale domstolen (ICJ), slo i en rådgivende uttalelse i 2024 fast at Israel har innført et apartheidregime i de okkuperte palestinske områdene.

– Domstolen advarer Israel om at dersom Israel ikke vil følge okkupasjonsretten, vil lover som dette bli ansett som apartheid, sier Hellestveit.

Fakta om Israels okkupasjon

Siden det Hamas-ledede angrepet mot det sørlige Israel i oktober 2023 har Israel lagt store deler av Gaza i grus og ifølge palestinske helsemyndigheter drept minst 72.000 mennesker. Israelske styrker okkuperer nå drøyt 50 prosent av området.
FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner krevd israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden, Gazastripen og Golanhøydene.
Det samme gjør FNs øverste juridiske organ, Den internasjonale domstolen (ICJ), og FNs hovedforsamling ga i september 2024 Israel ett års frist til å avslutte okkupasjonen.
Israel har aldri etterlevd kravet om tilbaketrekking og har takket være USAs veto i Sikkerhetsrådet unngått straffetiltak.
I februar 2026 vedtok Israels regjering en rekke tiltak for å styrke kontrollen på Vestbredden og overta mer land fra palestinerne. Tyskland og flere land har kalt det et skritt mot annektering.
Kilde: FN, EU, ICJ, Peace Now, B’Tselem, NTB

Internasjonal motstand

Søndag kom utenriksministrene i Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia med en felles uttalelse der de advarer om at den kan være i strid med Israels demokratiske forpliktelser.

– Vi er spesielt bekymret over lovforslagets de facto diskriminerende karakter, står det skrevet.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier til NRK at Norge tar avstand fra bruk av dødstraff i enhver sammenheng, og oppfordrer Israel til å trekke loven.

Amnesty International i Norge er også svært kritisk til den nye loven og sier den viser at Knesset går i motsatt retning av resten av verden.

– Mange land avskaffer dødsstraff, men her prøver man heller å utvide bruken av den, sier generalsekretær John Peder Egenæs i en uttalelse til NTB.

Også Amnesty mener å ha dokumentert at Israel bedriver et apartheid-system mot palestinere.

Menneskerettighetsorganisasjonen mener at israelske myndigheter med loven gir seg selv svært vid makt til å dømme palestinere til døden.

– Det er et klart brudd på retten til liv. Og dersom det skjer gjennom militære domstoler, kan det også utgjøre krigsforbrytelser, sier Egenæs.

John Peder Egenæs

Generalsekretær i Amnesty

FNs tidligere spesialrapportør Michael Lynk slo i 2022 fast at Israel utsetter palestinerne for apartheid, og det samme har hans etterfølger Francesca Albanese gjort.

På papiret eksisterer dødsstraff i Israel for et lite antall forbrytelser, men ingen er henrettet i landet siden holocaust-dømte Adolf Eichmann i 1962.

Read Entire Article