Israel/Iran-krigen: – Det beste vi kunne håpe på

Etter en tolv dager lang krig, erklærer både Iran og Israel seier tirsdag kveld.

Irans president Masoud Pezeshkia gratulerte nasjonen med en «stor seier» og kalte Israel for en terrorstat. Deretter tok det ikke mange timer før Benjamin Netanyahu var ute med gratulasjonene til sin egen befolkning i en videouttalelse.

Også han tok æren for seieren, men omtalte den derimot som «historisk». Han takket samtidig USAs president Donald Trump.

– Israel har aldri hatt en bedre venn, sa Netanyahu.

Begge land har samtidig signalisert at de vil overholde våpenhvilen – dersom den andre parten gjør det.

– Det beste scenarioet nå er også det mest realistiske. Sånn som det ser ut nå er dette en våpenhvile som har gode utsikter til å holde. Det er ikke fare for storkrig nå, sier Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad til VG.

• For litt over en uke siden gjennomførte Israel et massivt angrep mot sin erkefiende Iran, som de anklagde for å være nære ved å utvikle atomvåpen. Iran svarte med flere bølger av missiler mot Israel, og angrepene frem og tilbake fortsatte.
• Så gikk USA direkte inn i krigen på Israels side, og bombet atomanlegg i Iran.
• Iran svarte med et motangrep på amerikanske baser, men varslet ifølge Trump amerikanerne på forhånd, slik at man kunne unngå tap av menneskeliv.

• Etter 12 dager med intense kamper gikk Israel og Iran med på en våpenhvile – men etter kort tid var den brutt av begge parter. Det israelske militæret (IDF) meldte at de identifiserte missiler på vei fra Iran mot nordlige Israel, og varslet kraftige motsvar.
• USAs president Trump reagerte kraftig: Han sa han var skuffet over Iran, men særlig skuffet over Israel. «ISRAEL. IKKE SLIPP DE BOMBENE. HVIS DU GJØR DET, ER DET ET ALVORLIG BRUDD», skrev han.

Flere positive tegn

Til tross for bruddene på våpenhvilen, mener Tuastad det ikke lenger er grunn til å frykte storkrig i Midtøsten nå.

Slik han ser det, har det vært tre veiskiller som har endt med det mest positive utfallet:

Først var det store spørsmålet hvordan Iran ville reagere på det amerikanske angrepet, sier han. Alle forsto at de måtte gjøre noe.

– Til og med USA forsto at Iran måtte svare for ikke å fremstå totalt ydmyket. Hvis Iran ikke hadde gjort noe ville de blitt fremstilt som så svekket at det ville gått utover deres interne autoritet.

Dag Henrik Tuastad

Professor i midtøstenstudier og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo (UiO)

Hadde Iran svart på en måte som tok mange amerikanske liv, kunne man ventet sterkere reaksjoner fra USA – og en fortsettelse av voldsspiralen. Det skjedde ikke.

– Det beste vi kunne håpe på var en iransk respons som var en symbolsk gjengjeldelse der man varslet angrepet på forhånd, og der ingen amerikanere ble drept. De svarte akkurat på den måten: Et angrep som var symbolsk, heller en et angrep som skulle gjengjelde skade.

Satellittbildet viser ødeleggelser ved Isfahan-senteret for atomteknologi i Iran etter det amerikanske angrepet. Foto: MAXAR TECHNOLOGIES HANDOUT / EPA / NTB

Etter dette, var det neste spørsmålet hvordan USA vil reagere på Irans svar.

– Trump takket Iran for det. Det betyr at USA ønsker å avslutte denne krigen nå, og man fikk forhandlet frem en våpenhvile gjennom Qatar.

Men Israel er ikke noe interessert i å avslutte krigen med Iran. Det mener Tuastad de har vist klart gjennom måten de svarte Iran på etter at våpenhvilen ble brutt. Israels finansminister sa blant annet at «Teheran vil skjelve».

– En gamechanger

Iran nektet først for å ha brutt våpenhvilen. Ifølge Tuastad er det ikke usannsynlig at det var snakk om en feilutskytning eller noe regimet ikke hadde kontroll over.

– At en rakett som egentlig havner ingensteder skal føre til en massiv israelsk respons tyder på at Israel i utgangspunktet ikke vil avslutte dette. Men så sier Trump klart «STOPP», setter ned foten, og kommer egentlig med knallhard kritikk av Israel.

Han beskriver det som en «gamechanger»

– Israel er helt avhengige av forholdet til USA. Hvis Israel ikke følger USAs påbud nå, risikerer de å svekke forholdet til USA på en måte som kanskje vil være en større trussel for Israel det eventuelle iranske atomvåpen ville vært.

Han mener uansett Israel ha fått det de kunne ønske seg ved at USA angrep Iran.

– Ved å angripe atomanlegget i Iran har Trump en enorm autoritet over Israel, fordi han gjorde det Israel har tryglet USA om å gjøre. Det var deres drømmescenario. Da kan Israel si ok, fint, da var det nok for oss.

Dette skjer nå

Nå har hverken Israel eller Iran interesse av å sabotere for våpenhvilen, mener Tuastad.

Mens Israel er helt avhengige av USAs støtte, er det i Irans interesse at situasjonen roer seg.

– For Iran vil det å fortsette krigen bare være å skyte seg selv i foten. De har ikke noen interesse av å sette Midtøsten i brann og hindre eksport av olje og skipstrafikk fra Persiabukta – det rammer først og fremst Iran selv.

Han understreker også at små brudd på en våpenhvile når situasjonen fortsatt er uoversiktlig, ikke er veldig uvanlig.

– Hvis noen skulle bryte den senere viser det at man har en større vilje til å faktisk bryte den. Men det er ikke noe som tyder på at Iran har vilje til, så lenge Israel slutter å angripe Iran. Og det er i Israels interesse å høre på USA når Trump setter foten ned.

Et verstefall-scenario ville vært om angrepene mellom USA og Iran fortsatte, mener han.

– Det kunne vi sett hvis Iran rammet USAs baser hardt, og det kunne ført til at man fikk en voldsspiral mellom amerikanske baser i regionen og Iran. Da ville krisescenarioene eventuelt trådd i kraft.

Men med utviklingen til nå, ser det altså ikke ut til å bli slik.

Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage er også forsiktig optimistisk.

Hilde Henriksen Waage

Historieprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) med Midtøsten som spesialfelt.

– Det ser ut til at Trump har bestemt seg for å ha et stort amerikansk angrep, og så akseptere et veldig moderat iransk svar som ikke skadet noen, og så få til en våpenhvile med Iran og Israel.

– Over i en ny fase

Waage sier det ikke er uventet at USA nå har fått problemer med sin egen allierte Israel.

– Det var Trump åpenbart ikke innstilt på. Hvis man leser en liten historiebok vet man at Israel ikke lar seg bøye av – men de må la seg bøye av når det gjelder USA, fordi de er fullstendig avhengige av USA.

Hun mener det er grunn til å tro at denne runden nå går over, med et etterspill som ikke er helt avklart enda.

– Så er vi over i en ny fase som går ut på videre forhandlinger. Det ser i dag ut som at faren for en enda større regional storkrig er midlertidig avblåst.

Men, presiserer hun:

– Vi må se hva som skjer. Fordi Donald Trump er så uberegnelig i det han sier og gjør at det er helt umulig for statsledere, historikere eller journalister å skjønne hva som blir neste trekk.