Israelsk regjeringsmedlem vil annektere deler av nabolandet. Over én million drevet på flukt.

Israel sprenger broer og raserer landsbyer sør i Libanon. Nå tar Israels finansminister til orde for å flytte grensen. Ingen av de fordrevne får flytte hjem.

Libanon blir stadig angrepet av Israel. Her fra Beirut. Foto: Gina Grieg Riisnæs

I krigsherjede Midtøsten ligger et lite land på størrelse med Rogaland. Libanon har vært kriserammet i lang tid, men ble 2. mars dratt inn i den regionale krigen da Iran-allierte Hizbollah angrep Israel med missiler.

Det skjedde etter at Israel og USA angrep Iran.

Nå er over en million mennesker fordrevet nordover i Libanon. Det utgjør rundt 25 prosent av landets innbyggere.

Barn går forbi en av mange teltleirer i Beirut der fordrevne fra Sør-Libanon har søkt tilflukt. Foto: Amr Abdallah Dalsh / Reuters / NTB

Israel har angrepet et stort antall mål i Libanon med luftangrep og bedt alle innbyggere i sør om å evakuere.

Området, som ligger sør for elven Litani, er et område der Hizbollah er særlig aktive.

Israels forsvarsminister Israel Katz sier at Israel skal kontrollere en «sikkerhetssone opp til Litani»-elva i Libanon på ubestemt tid.

Katz sier ifølge avisa Haaretz at det israelske militæret skal beholde kontrollen over de gjenværende bruene over elva, samt området sør for elva, fram til «sikkerheten er garantert» for Nord-Israels innbyggere.

Katz sier også at «hundretusenvis av innbyggere i det sørlige Libanon» ikke får vende hjem før dette har skjedd.

Det israelske militæret skal fortsette å operere i Libanon med full styrke mot Hizbollah, tilføyer Katz.

Det er i forbindelse med disse angrepene at Israels høyrenasjonalistiske finansminister Bezalel Smotrich har uttalt at grensen må flyttes og at området må bli en del av Israel. Det skriver Reuters.

– Den nye israelske grensen må være ved Litani, uttalte han på et radioprogram.

Elven går på tvers gjennom Sør-Libanon og ligger omtrent 30 km fra grensen til Israel.

Israels finansminister Bezalel Smotrich har vært en pådriver for å bygge ut flere bosetninger på Vestbredden. Dette regnes som ulovlig okkupasjon og folkerettsbrudd av FN. Foto: Ronen Zvulun / Reuters / NTB

Prøver å isolere landet

De israelske angrepene har så langt drept minst 1039 mennesker, inkludert 118 barn, ifølge landets helsedepartement.

Angrepene har skjedd mange steder i landet, også sentralt i hovedstaden Beirut.

Libanons president fordømte i helgen Israels sprenginger av broer i Sør-Libanon, som i praksis isolerer landsdelen.

22. mars bombet Israel Qasmiyeh-broen nær Tyr i Sør-Libanon. Dette er en sentral veistrekning som knytter Sør-Libanon til resten av landet. Foto: Mohammad Zaatari / AP / NTB

Angrepene skal ha vært forberedelser til en større bakkeoperasjon, skriver BBC. Kringkasteren melder at det er en økende frykt i Libanon for at Israel skal gjennomføre en bakkeinvasjon av landet.

FNs høykommissær for menneskerettigheter krevde tidlig i mars en rask og grundig gransking av Israels angrep på Libanon.

– De ødeleggende følgene av denne fornyede konflikten er allerede tydelig for oss, og de sivile betaler en smertefull høy pris, sier talskvinne Ravina Shamdasani fredag.

Begrunnelsen er Israels angrep mot sivile mål. I Beirut har hundrevis av boliger blitt ødelagt i luftangrep.

En Beirut-boligblokk på 13 etasjer ble redusert til en grushaug da den ble bombet av Israel 18. mars. Foto: Hussein Malla / AP / NTB

128 helseinstitusjoner og ambulanser angrepet

Medisinsk personell i Sør-Libanon sier at Israel angriper sykehus og helseinstitusjoner med overlegg for å gjøre området ubeboelig. Det skriver The Guardian.

Siden angrepene begynte har Israel angrepet minst 128 medisinske institusjoner og ambulanser i Sør-Libanon, ifølge landets helsedepartement. Minst 40 helsearbeidere er drept og over 120 såret.

Medisinsk personell og sykehus er beskyttet i internasjonal lov. Å angripe disse med vitende og vilje kan ses som en krigsforbrytelse.

Israelske myndigheter har ifølge The Guardian ikke svart på spørsmål om angrepene mot sivile mål og helseinstitusjoner.

Hizbollah har en egen helsetjeneste som er tett knyttet til det liberiske helsedepartementet. Israel har tidligere anklaget Hizbollah for å bruke ambulanser til militære formål.

Et ødelagt helsesenter i Borj Qalaouiya i Sør-Libanon fotografert etter et israelsk angrep 15. mars. Ifølge libanesiske myndigheter ble flere mennesker drept i angrepet. Foto: Mohammad Yassine / Reuters / NTB

Økonomisk ruin og kriser

Utfordringene har i lang tid stått kø for det lille landet. I 2024 ble Libanon dratt inn i en i en kort krig med Israel. Bakgrunnen for dette var også konflikten mellom Hizbollah og Israel.

I 2019 var landet rammet av en stor økonomisk krise. Denne var preget av valutakollaps og hyperinflasjon. I et forsøk på å få inn penger i statskassen vedtok regjeringen skatt på bruk av den gratis tjenesten Whatsapp. Dette førte til store demonstrasjoner.

Da koronapandemien brøt ut i 2020 rammet den Libanon hardt og økonomien klappet fullstendig sammen. Dette gjorde at den libanesiske pundet ble omtrent verdiløst.

I 2020 eksploderte et lagerbygg i havnen i Beirut i august 2020. Lageret var fylt med ammoniumnitratammoniumnitratet kjemisk stoff som blant annet brukes i kunstgjødsel. resulterte i en av de største ikke-kjernefysiske eksplosjonene verden har sett. Over 200 mennesker ble drept og sentrale deler av Beirut fikk enorme skader.