Israelsk verk gjør Nasjonalmuseet til politisk aktør

Det omtalte verket «Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre)» av Noa Eshkol. Museets beslutning om å vise kunstverket under en pågående folkemord i Gaza, gir verket en politisk betydning, skriver innleggsforfatteren. Foto: Annar Bjørgli/ Nasjonalmuseet

Når Nasjonalmuseet hevder å være nøytralt, svekker det egen troverdighet. Valget om å stille ut Noa Eshkols verk under Israels angrep på Gaza viser det tydelig.

Under et arrangement i regi av Høstutstillingen på Kunstnernes Hus 7. september, holdt kunstner Victor Lind et innlegg der han oppfordret Nasjonalmuseet til å fjerne et israelsk verk fra samlingsutstillingen.

Verket «Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre)» – som skal minnes at tre palestinere angrep okkupanten Israel en gang i 1974 – av Noa Eshkol, er det eneste internasjonale verket i rommet som museet har kalt På barrikadene. Museets beslutning om å vise kunstverket nå midt under en pågående folkemord i Gaza, har gitt dette verket en politisk betydning.

Nasjonalmuseets direktør Ingrid Røynesdal har tidligere blitt bedt om å ta standpunkt mot Israels angrep mot Gaza, blant annet gjennom et opprop initiert av museets ansatte.

Svaret hennes er at «Vi skal være en arena for kunstneriske ytringer, ikke en politisk aktør». Sammen med styreleder Maria Moræus Hansen skrev hun 6. mai 2024 i Aftenposten: «Dersom vi som museum velger å bli en aktiv aktør i geopolitiske debatter, vil vi i ytterste konsekvens kunne bidra til å innskrenke dette ytringsrommet.»

Ikke nøytrale

Men Nasjonalmuseet er en politisk aktør. Blant annet da Ukrainas farger lyste opp veggene utenfor museet. Plasseringen av Máret Ánne Saras politiske verk «Pile o’Sápmi» (2017) – som viser 400 reinskaller med kulehull, som danner mønsterreferanser til det samiske flagget – gjør museet til en politisk aktør. Kurateringen av På barrikadene, med det nevnte israelske verket, gjør museet til en politisk aktør.

Bildet: Máret Ánne Sara, «Pile o´Sápmi Supreme» (2017) Foto: Annar Bjørgli/ Nasjonalmuseet

Det er grunn til å stille spørsmål ved Røynesdals faglige integritet. Et nasjonalmuseum kan ikke være nøytralt i alle sammenhenger – det må balansere kunstens frihet med konteksten den settes i. Det må Røynesdal erkjenne.

Nasjonalmuseet fjerner kjente politiske verker av norske kunstnere for å gi plass til et verk som bygger opp under okkupasjonsmakten Israels narrativ. Det er ikke nøytralt, som Røynesdal hevder. Og denne kurateringen krever en forklaring utover floskler fra Røynesdal om «kunstens ytringsrom».

Kritikkverdig oppførsel

Også Norsk ICOM har uttalt at museer er politiske aktører. Som offentlig finansierte institusjoner har de et ansvar for å kuratere vår kollektive forståelse av fortid og samtid. Det er kritikkverdig å stille ut Eshkols verk uten å vise alternative perspektiver eller kritisk diskurs.

Når Nasjonalmuseet ikke klarer det, er vi glade for at Høstutstillingen tilbyr en arena der kunstnere og publikum kan møtes for å debattere samtiden. Dette bekrefter hvor viktig kunstnerstyrte visningssteder og utstillinger er for offentligheten og for samfunnet.

Men som Victor Lind sa: «Vi kan ikke la denne historiefortellingen bli stående.» Vi forventer at Røynesdal – som direktør for vårt nasjonalmuseum – kan ta til seg kritikken og redegjøre for museets prioriteringer.