Israelske eks-sikkerhets­topper ber Trump presse Netanyahu til å avslutte Gaza-krigen

Signaturene på brevet har tyngde.

Tamir Pardo er tidligere sjef for etterretningstjenesten Mossad. Ami Ayalon har ledet sikkerhetstjenesten Shin Bet. De har følge med ytterligere tre eks-topper i Israels forsvar, politi og utenriksdepartement.

Sammen leder de gruppen Kommandører for Israels sikkerhet (CIS). Gruppen består av 600 pensjonerte høytstående ansatte i forsvarssektoren og utenrikstjenesten.

I et brev til USAs president Donald Trump, som er delt på X, kommer de med et klart krav: Få Israels statsminister Benjamin Netanyahu til å stanse krigen i Gaza.

Vil få gislene hjem

Flere Israelske statsråder presser Netanyahu til militær opptrapping og større okkupasjon av Gazastripen.

Samtidig har Israel de siste ukene blitt satt under sterkere internasjonalt press for å inngå en våpenhvile, sikre nødhjelp til Gazas befolkning og få Hamas' gisler løslatt.

CIS hevder at Israels hær (IDF) har oppnådd det de kan gjennom ren makt: Å i praksis ødelegge Hamas. Å få hjem de siste gislene krever noe annet – en avtale.

– Det er vår profesjonelle vurdering at Hamas ikke lenger er en strategisk trussel mot Israel, understreker de.

– Å jakte Hamas-ledere kan gjøres senere. Gislene kan ikke vente.

I brevet ber CIS Trump om å presse Netanyahu til å:

• Stoppe krigen
• Få gislene hjem
• Lindre lidelsene
• Bidra til å bygge en bred internasjonal støtte for en reformert palestinsk selvstyremyndighet som kan gi folk i Gaza et alternativ til Hamas

– Din legitimitet hos det store flertallet av israelere gir deg mulighet til å styre statsminister Netanyahu og regjeringen hans i riktig retning, understreker CIS.

Dersom Trump ikke vil presse Israel til en våpenhvile, mener CIS at Israel bør tilby å avslutte krigen i bytte mot at gislene frigjøres, ifølge The Jerusalem Post.

– En utrolig viktig maktfaktor

Trump har foreløpig ikke svart på brevet fra CIS.

Ikke alle er overbevist om at det vil være utslagsgivende for Netanyahus krig i Gaza. Hanne Eggen Røislien er forsker ved Stabsskolen og har blant annet skrevet bok om Israels militære.

Hun mener at CIS og de israelske eks-toppene gjør lurt i å henvende seg direkte til USAs president. Hun påpeker at kritikk av Gaza-krigen tilsynelatende preller av Israels statsminister.

– Vi har i liten grad sett at Netanyahu egentlig har brydd seg mye om internasjonal kritikk. I stedet ser vi at det har bidratt til å hardne til og konsolidere hans veldig harde linje, sier Røislien til NRK.

Internt i Israel har Netanyahu eller ingen utfordrere som er klare til å ta politikken i en annen retning. Røislien tviler også på at brevet fra CIS vil påvirke den politiske opinionen i Israel.

Dermed kan det være USAs president som har mest makt.

Den siste tiden har Trump også vært kritisk til Israels fremferd i Gaza.

– Trump er en utrolig viktig maktfaktor i Midtøsten, sier Røislien.

Hun påpeker likevel at Trump så langt ikke har tatt store grep overfor Netanyahu:

– Trump tar ikke ansvaret til å bidra til å presse denne krigen mot en slutt.

Ser mot tiden etter krigen

Dette er ikke første gang tidligere forsvar- og etterretningstopper ber Netanyahu avslutte Gaza-krigen. I april underskrev blant annet tidligere statsminister og forsvarssjef Ehud Barak og tidligere forsvarssjef Dan Halutz et opprop som krevde slutt på krigen.

Mossads eks-sjef Ami Ayalon, som er en av CIS' ledere, har tidligere sagt til NRK at Israels operasjon på Gaza ikke bidrar til å trygge Israel.

Hanne Eggen Røislien mener det er bra at tidligere folk fra forsvars- og sikkerhetstjenestene kritiserer Netanyahu og Gaza-krigen.

Men hun understreker at kritikken kommer etter at de selv har hatt lange karrierer i organisasjoner som har bidratt til undertrykkelse av den palestinske befolkningen, og som har lagt grunnlaget for det som skjer i dag.

– Det er interessant å se hvordan folk som tidligere har vært toppledere i det israelske militærmaskineriet, posisjonerer seg i forhold til verdensopinionen og til veien og livet som kommer etter denne krigen, sier Røislien.

– Det er det dette dreier seg om. Hvilken side av historien vil man stå på etterpå.

Sjokkerte med gissel-video

Rundt 1200 personer ble drept i Hamas' angrep mot israelske landsbyer og en musikkfestival 7. oktober 2023. De fleste var sivile. Rundt 250 personer ble også tatt som gissel. Av disse er rundt 50 fortsatt på Gazastripen. 20 anslås å kunne være i live.

Ifølge Gazas myndigheter er flere enn 60.000 palestinere drept i krigen. Store deler av Gazastripen er jevnet med jorden. Israelske menneskerettighetsorganisasjoner er blant dem som hevder at Israel begår folkemord på Gaza, noe Israel nekter for.

Brevet fra CIS ble sendt like etter at Hamas delte en propagandavideo av en avmagret israelsk gissel.

Søndag sa Netanyahu at han har bedt Røde Kors om å sørge for humanitær hjelp til de gjenlevende gislene, skriver Reuters. Hamas sier de er villige til å gå med på dette i bytte mot permanente korridorer for nødhjelpsleveranser og en stans i israelske luftangrep.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: