Ja, pride må være seksualisert. Det er viktig. Det er politisk. Det er protest.

Derfor er kropp og sex viktig i pride.

Å si noe nytt, klokt eller samlende om pride og skytingen 25. juni 2022 føles nesten umulig. Ikke fordi det mangler ord – men fordi alt er blitt sagt, og likevel står vi her. Og fordi det er blitt en så polarisert, og på mange måter forutsigbar, samtale.

På den ene siden: kommentarfeltene.

Folk som vil tenne på prideflagg, som klager på seksualisering, politisering av flaggstenger og barn som visstnok tvinges til å forholde seg til kjønn og seksualitet mot sin vilje.

Og på den andre siden: oss.

Vi som igjen og igjen forsøker å koke det ned til at «alle må få elske hvem de vil. Det handler bare om kjærlighet og retten til å være seg selv».

Jo da, det stemmer. Men ikke helt.

For dette handler også om sex. Om sykdom. Om selvmord. Om en historie så mørk at vi nesten ikke orker å si den høyt.

Men det tør vi ikke å si. Vi pakker det inn i sukkerspinn, regnbuefarger og trygge setninger. «Kjærlighet er kjærlighet.» «Paraden handler absolutt ikke om sex!»

Og mens vi prøver å snakke til hverandre, oss og dem, roper vi egentlig bare på hver vår kant. Resultatet? Enten hjerteemojis eller spyfjes. Enten «verdens beste forbilde» eller «brenn i helvete».

Så klokt! Så jævlig! Du er modig! Jeg spanderer lighter. Vi tar deg. Vi heier. Vi hater. Pass deg. Vi vet adressen din. Kan jeg få en selfie?

Reelle trusler

Etter skytingen for tre år siden tenkte jeg at nå roer det seg. Nå skjønner de. Nå innser folk at dette hatet faktisk er livsfarlig. Men jeg tok feil.

Tre år senere øker anmeldelser av hatkriminalitet mot skeive. Folk bruker vinkelslipere på flaggstenger.

Barn holdes hjemme fra skolen fordi et regnbueflagg vaier i vinden. Foreldre er livredde. Som om sønnen deres, som alltid har likt jenter, plutselig vil komme hjem med penishjerter i øynene fordi pride presset ham til det. Som om datteren deres «Turid» kommer til å bli til «Tore» fordi rektor heiste opp et flagg.

I kommentarfeltene er det ikke alltid lett å se om folk diskuterer hakekors eller regnbuer. Det er noe bittersøtt – og brutalt – ved at politiet er på tak, i gater, på sjøen og i luftrommet denne lørdagen. Alt fordi vi skal gå i en parade.

Truslene er reelle. Folk er villige til å drepe oss. Igjen.

Ikke hvilken som helst sak

Og selv om det føles som å sparke inn en vidåpen dør: De som holder barna hjemme, de som truer, de som angriper – tar feil. De er feil.

Kanskje er de ikke flere enn før. Kanskje skriker de bare høyere nå, fordi de vet de har tapt. En siste, desperat svanesang. Fra dårlige mennesker. Og vi er tidevannet som snart får dem til å bukke under. Håper jeg.

«Det kan du ikke si! Bare fordi noen er uenige med deg!» Jo. Jeg kan si det. Og jeg gjør det. Dette handler ikke om å være uenig i bensinpriser eller lakseskatt. Dette handler om hvorvidt du er med eller imot å beskytte de mest sårbare blant oss. Om du støtter mennesker som lever i en motvind du ikke engang kan forestille deg.

Barn og voksne som mobbes på skoler og i arbeidslivet – her hjemme og i resten av verden. Folk som lever med frykten for dødsstraff for hvem de elsker. Folk som får hiv-behandling nektet.

Folk som blir drept. Folk som våkner på sykehuset etter å ha holdt kjæresten sin i hånden på vei hjem fra byen. Folk som hater seg selv og den kroppen de er født i.

Og hvis du er imot å feire mangfold, hvis du er imot å vise støtte til dem som bærer den tyngste byrden, da er du ikke et godt menneske.

Det er fullt lov å være uenig, diskutere og kritisere elementer og deler av pride og homobevegelsen. Men å være imot det i sin helhet bør ikke aksepteres som et hvilket som helst «for eller imot». Så enkelt er det.

De som trekker stigen opp etter seg

Det som gjør meg sint – og som jeg vet jeg burde latt gå – er når skeive selv sier ting som: «Kanskje vi får skylde oss selv fordi paraden er så sexfiksert?»

Jeg får lyst til å skrike. Men jeg gjør det ikke. Av frykt for å virke militant. Eller bare oppmerksomhetssyk.

Men jeg hater når folk igjen og igjen trekker opp stigen etter seg. De sier det ikke, men jeg tenker alltid at de bare har ett mål – å bli den ene skeive som er elsket av dem som egentlig ikke liker skeive. Den ultimate egoboosten, å være den ene som får skeptikerne til å klappe.

Utvendig ser det ut som en seier. Men seieren kommer på bekostning av dine egne. Det er som å høre et voldsoffer si til mannen sin: «Jeg skjønner jo at du slo meg, så irriterende som jeg er.» Og han legger ut en Facebook-hyllest til kona: «Endelig en kvinne som forstår seg selv!»

De som svarer på idiotien, gjør det ikke nødvendigvis bedre – selv om intensjonen er god. «Det stemmer ikke det du sier!» «Det er bare en liten del av paraden som er seksualisert!»

Pressen får skylden. Vi sier at det ikke egentlig er sånn. Og på mange måter stemmer det. Oslo Pride er fint. Trygt. Fornuftig. Og kjedelig bekledd. Men det er ikke det argumentet vi skal bruke. Ikke tre år etter at folk ble drept fordi de feiret pride. Og fordi noen ville at den regnbuefargede støyen skulle forsvinne.

For det er nakenhet og sex i paraden. Og det skal det være.

I 2025 er det politisk

Det handler om å vise hele seg. Om kropp. Om lyst. Om det som har provosert mest – og som har gitt oss mest skam.

Det handler om sex mellom menn – den typen sex det fremdeles er dødsstraff for i deler av verden.

Om penetrerte menn som ikke lenger regnes som menn.

Om lesbiske som er blitt objektivert.

Om kropper som er blitt funnet i søppelposer.

Om sex som har gitt oss sykdommer – og skyld.

Å danse naken i paraden er frihetskamp. Den ultimate.

Jeg tør det ikke selv. Ikke helt. Men jeg vil aldri slutshame dem som gjør det.

Og når noen spør: «Men må det være så seksualisert?» Så bør vi ikke svare: «Det er det egentlig ikke.» Vi bør si: «Ja, pride må være seksualisert. Og det er viktig. Det er politisk. Det er protest.»

Så i stedet for å synge «I kveld er det lov å være hore», la oss heller synge «I denne paraden er det lov å være hore».

For i 2025 er det politisk. Jævlig politisk. Kommentarfeltene kan brenne mens vi danser nakne dynket i glitter.