Jæren Recovery College legges ned – har vi virkelig råd til det?

KRONIKK Har vi som samfunn råd til å la være å satse på tiltak som Jæren Recovery College?

Dette bildet er tatt på Jæren Recovery College i 2022. Foto: Kristian Jacobsen

Nylig ble det kjent at Jæren Recovery College (JRC) legges ned. Etter et avslag på søknaden om tilskudd fra Helsedirektoratet, måtte de sju kommunene dekke kostnadene på 3,5 millioner kroner for videre drift alene. Noe de ikke fant økonomisk grunnlag for å prioritere.

Gjennom seks år har JRC vært en spydspiss og et fyrtårn i utviklingen av recovery-orientert arbeid i Norge, og har bidratt til å bane vei for et økende antall nye Recovery College i landet. Dette arbeidet er basert på den enkelte innbyggers egne mål og ønsker for et bedre liv, med fokus på å gjenoppbygge liv gjennom samfunnsdeltakelse, snarere enn å redusere symptomer.

Dette arbeidet bygger på et likeverdig samarbeid mellom fagfolk og mennesker med egen erfaring med livets utfordringer. På JRC har 1500 innbyggere som på ulike måter strever i sine liv, gjennom deltakelse i kurs, fått muligheten til å bruke sine ressurser aktivt inn i fellesskapsbyggende og livsendrende prosesser.

Spredt på fem kontinent

Recovery College ble etablert for første gang i England i 2009, og har siden den gang spredt seg til 28 land på 5 kontinenter. I 2023 ble det registrert 221 Recovery Colleges på verdensbasis. Et Recovery College tilbyr kurs som er samskapt og ledet i fellesskap av personer med egenerfaring og personer med fagbakgrunn. De som deltar på et Recovery College har rollen enten som student eller kurslærer. De fleste har enten selv erfaring med, er pårørende til, eller jobber med utfordringer knyttet til psykisk helse eller rus. Sentrale verdier er likeverdighet, samskaping, skreddersøm, gjensidig læring, recovery-orientering, fellesskapsorientering og lokalsamfunnstilknytning. Slik tilbyr Recovery College en helt unik arena for utforskning av et reelt og likeverdig samarbeid mellom fagfolk og innbyggere, som bidrar til å redusere stigma og fremme forståelse i lokalsamfunnet. I Norge er det siden 2019 etablert Recovery College på Haugalandet, i Bergen, i Kristiansand, i Innlandet og på Nesodden. Her har JRC hatt rollen som ledende aktør, og vist vei for en recovery-orientert, og kostnadseffektiv tilnærming til en god folkehelsepolitikk.

Noe av det paradoksale ved nedleggelsen er at tiltaket faktisk erfarer å fungere og skape en forskjell i menneskers liv. Recovery College er kunnskapsbasert praksis. Oppsummert kunnskap viser høy tilfredshet blant de involverte, og at mange deltakere oppnår sine personlige recovery-mål, som kan handle om sosiale relasjoner, psykisk helse, aktiviteter, utdanning eller arbeid. Høyere livskvalitet og well-being blant deltakerne, samt økt kunnskap og evne til selvledelse er også dokumentert. Det samme viser undersøkelser og forskning fra norsk setting.

Maktforholdet endres

Et annet paradoks er at Recovery College bidrar til endring av praksis hos tjenesteytere. Studier viser at fagfolk endrer holdninger til mennesker som søker hjelp, at språkbruk og maktforhold mellom fagansatte og innbyggere endres. I tillegg til å tilby kurs, har JRC også vært en viktig aktør i å spre kunnskap om recovery-orientert praksis til både kommuner og spesialiserte tjenester. De har tilbudt og tilgjengeliggjort en kompetanse kommunene selv ikke har tilgang til.

Et tredje paradoks er at det å ha et Recovery College er god samfunnsøkonomi. Relativt få fast ansatte når gjennom et Recovery College veldig mange mennesker. Oppsummert forskning viser at deltakelse på et Recovery College er assosiert med en markant redusert bruk av andre tjenester. I England økte antallet Recovery College fra 1 til 88 i perioden fra 2009 til 2023 – i en tid preget av blant annet økonomiske nedgangstider. De prioriterte likevel penger til å gjøre akkurat dette, slik også flere norske kommuner i dag har gjort i en tid hvor vi nettopp står overfor en presset kommuneøkonomi.

Hva mister vi?

Ny opptrappingsplan for psykisk helse understreker at økt bruk av mestringskurs og gruppetilbud vil kunne gi god hjelp til flere, og bedre utnyttelse av personalressurser. Dette svarer JRC direkte på, gjennom sine mestringskurs, som igjen kan avlaste et helsevesen som sliter med å rekruttere nok helsepersonell. Norge trenger ikke færre Recovery College, tvert imot trenger vi flere.

Hva er det «nye» med Recovery College, og hva mister vi når det forsvinner? JRC som tiltak og praksis tikker av på alle boksene for å være et fremtidsrettet tilbud. Det er kunnskapsbasert, nyskapende, samfunnsøkonomisk, samarbeidsbasert, demokratisk, samfunnsorientert og forebyggende. Og det hjelper de som er involvert. JRC har gjennom disse seks årene opparbeidet seg en unik kompetanse og et nettverk som det tar tid å bygge opp. At man nå velger å rive dette ned, fremstår for oss som et stort sløseri av investerte midler og en tapt mulighet for viktig fagutvikling til beste for våre innbyggere.

Disse signerer også innlegget: Aasa Kvia, PhD-student, Sandnes kommune og UiS, Unn Hammervold, førsteamanuensis, UiS, Inger Eide Robertson, seniorrådgiver, PhD, KORUS Stavanger, Anne Turid Nygaard, Seniorrådgiver i Etat for psykisk helse og rustjenester, Bergen kommune, Susanne Albertine Davidsen, Bergen Recoveryskole, Bergen kommune, Sigrid Bøthun, avtroppende prosjektleder Recovery Ressursbase og Teamleiar læring og mestring, Helse Fonna, Knut Tore Sælør, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge, Ottar Ness, professor, NTNU og Arve Almvik, faglig rådgiver, NAPHA.