1 month ago
24
– Det er det største sviket jeg har opplevd i mitt liv.
Det sier en rasende Gerd Reidun Westerheim. I mange år har 74-åringen slitt med smerter i kneet. Det kan gå ut av ledd, og smertene gjør det vanskelig å kjøre bil.
Og det gjør vondt når hun skal løse alle arbeidsoppgavene på gården i Lomen i Valdres.
Hun har stått i jobb som eiendomssjef i kommunen helt til hun var 70. Hun sier hun ikke er typen som bruker helsetjenestene unødig, men i februar ble smertene så store at hun ikke så noen utvei annet enn å be om hjelp.
– Gjør din plikt, krev din rett, sier hun og siterer tittelen på selvbiografien til LO-kjempen Yngve Hågensen.
Kjørte i smerter
Men møtet med helsevesenet ble en skuffelse.
Det ble en opplevelse av svik.
Etter å ha ventet på operasjon i helsekøen i flere måneder, fikk hun innkalling til sykehuset Innlandet i Gjøvik. Utredningstimen var satt opp den 15. mai, klokken 16 om ettermiddagen.
Hun satte seg i bilen og kjørte i to og en halv time med store smerter i kneet.
– Det var forferdelig smertefullt, forteller hun.
– Kirurgen jeg møtte var ærlig. Hun sa at politikerne har bedt dem kalle inn alle som ventet. Hun fortalte at jeg etter denne samtalen ikke lenger stod på venteliste, men at det ikke har fått meg noe nærmere operasjon.
– Jeg måtte bare fortsette å vente. Det var en forferdelig ting å høre.
Hun sier at skuffelsen i seg selv ble en stor ekstrabelastning. Det smertet nesten like mye som det vonde kneet.
I tråd med gjeldende prioritering
Sykehuset bekrefter at dette er vanlig praksis, og i tråd med det som kalles «gjeldende prioriteringsveiledere».
Dette er retningslinjer fra Helsedirektoratet om hvordan sykehusene skal gjøre sine prioriteringer. Helsedirektoratet skal sørge for at regjeringens politikk blir gjennomført.
Politikken som gjelder ventelistene blir blant annet omtalt i Stortingsmelding 21 (2024 - 2025), under punkt 5.1.1, der det står:
«I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene stilles det derfor krav til gjennomsnittlige ventetider. I 2025 er styringsmålene at ventetidene for påbegynt helsehjelp (red. uthevelse) skal være lik eller under nivået i 2019.»
Påbegynt helsehjelp er altså en første samtale, en konsultasjon slik den Westerheim fikk, ikke faktisk behandling av en skade eller sykdom.
Dette er retningslinjer, ikke bare for sykehuset Gerd Westerheim ble innkalt til, men alle landets sykehus.
– Når retten til helsehjelp er innfridd, skjer videre behandling etter medisinsk prioritering. Helsehjelpen er da definert som startet og et behandlingsløp påbegynt. Det betyr at når utredningen er ferdig, flyttes de over til venteliste for videre behandling, sier Ellen Henriette Pettersen, som er direktør for medisin og helsefag ved Sykehuset Innlandet.
– Det verste sviket
Westerheim forteller at hun noen dager etter timen så helseminister Jan Christian Vestre på TV 2 Nyhetene, der han skrøt av at ventelistetallene nå så så mye bedre ut.
– Det er det verste sviket jeg har opplevd i mitt liv. Når jeg ser Vestre på TV klappe seg selv på skuldra, så blir jeg så sint. Jeg må gå noen runder i TV-stua for å roe meg ned, sier Westerheim.
Hun sier hun opplever regjeringens skryt som en bløff.
Etter opplevelsen skrev hun et flammende innlegg på Facebook, som hun avsluttet med «Skam deg, Vestre! Du er en løgnhals!».
Etter regjeringens fremstilling av at ventetidene nå går ned, har kritikken kommet fra flere hold. Mange i helsevesenet har hevdet at presset på helsepersonell og overtidsbruk har vært kritikkverdig, og andre har påpekt det samme som Gerd Westerheim. Pasientene forsvinner ut av ventelistene, men blir satt i ny kø frem mot faktisk behandling.
Helse- og omsorgsdepartementet bekrefter at det er slik reglene er.
«I tråd med forskrift om
ventelisteregistrering avvikles man fra venteliste når man har hatt en første
konsultasjon fordi behandlingen har startet», er den enkle forklaringen fra statssekretær Karl Erik Bekeng (Ap) i departementet.
Departementet: – Trist historie
TV 2 har de siste dagene bedt om å få en kommentar fra Jan Christian Vestre om Gerd Westerheims opplevelse, og om påstandene om juks med tall.
Det har vi ikke fått. Det er hans statssekretær, Bekeng, som skriver følgende i en epost:
«Det er veldig trist å høre Gerds historie, og ikke minst at ventetiden i seg selv har blitt en belastning for henne. Hvis hun har rett på behandling, skal hun også få en dato for behandling. Det at hun står frem viser hvorfor det er viktig å få ventetiden ytterligere ned, både til utredning og behandling.»
– Hvorfor blir man tatt av venteliste etter første konsultasjon? Hvorfor kan man ikke stå på denne frem til man faktisk får behandling?
«Årsaken til at det er tiden til påbegynt (helsehjelp, red. anm.) som får mest oppmerksomhet er at rask tilgang til helsetjenester har vært et helsepolitisk mål lenge», skriver statssekretæren.
Statssekretæren skriver videre at ventetidene i sykehusene har gått ned med 14 dager og at det er 30.000 færre i helsekø enn under forrige regjering.
«Vi har hele tiden fulgt med på at Ventetidsløftet ikke ender med lengre køer internt. Nasjonalt ser vi faktisk en nedgang i ventetiden fra første time til behandlingen er gjennomført», hevder statssekretæren i eposten.
Kritikerne har hevdet at det nettopp i definisjonen av «første time», eller påbegynt helsehjelp, kan ligge et rom for å sminke på ventetidstallene.
«Påbegynt helsehjelp»
Helse- og omsorgsdepartementet har i løpet av sommeren gjort et poeng av at det har vært en nedgang i antall dager før pasienter får det de kaller «påbegynt helsehjelp».
– Jeg er stolt over at vi har lykkes og vil takke fremragende ansatte og ledere som virkelig har stått på for å komme hit vi er i dag, uttalte helseminister Jon Christian Vestre i meldingen fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Den Norske Legeforening sier arbeidet med Ventetidsløftet har vært krevende for helsevesenet, og at det er viktig at dette skjer innenfor forsvarlige rammer.
Presidenten i Legeforeningen mener at de lange ventetidene handler om et langt større problem for det norske helsevesenet.
Må mer til
– Lange ventetider og fristbrudd er symptomer på større problemer i helsetjenesten. Underfinansiering og urealistiske effektiviseringskrav gjennom mange år og flere regjeringer. For å møte behovene trenger vi ikke bare et ventetidsløfte, men et helseløft, sier Anne-Karin Rime, president i Den Norske Legeforening.
Hun mener regjeringens Ventetidsløfte er et midlertidig skippertak, og at man må gå grundigere til verks om man skal ta et reelt oppgjør med problemene.
– Norge må utdanne flere leger, ansette mer klinisk støttepersonell og fjerne tidstyver slik at legene kan bruke tiden på pasientene, sier Rime.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet lover imidlertid bedring, i alle fall når det gjelder ventetiden før faktisk behandling.
Ingen dato ennå
«Vi lover en reduksjon hvert eneste år i neste periode. Vi må både utvide egen kapasitet og flere langsiktige samarbeid med private og ideelle aktører. Sykehusene våre kommer i år til å kjøpe privat kapasitet for om lag 18,5 milliarder kroner», skriver statssekretæren til TV 2.
I disse dager må Gerd Westerheim gjøre gården i Lomen klar for høsten. Det til tross for de stadig sterkere smertene i kneet. Noen dato for operasjon har 74-åringen fremdeles ikke fått.
– Jeg sjekker Helse Norge-appen hver dag, men fremdeles er det ingenting. Jeg vet om mange andre som opplever det samme som meg, sukker hun.
English (US) ·