Jeg er bekymret for familien min i Iran, men også for hele regionen

Røyk stiger opp fra et oljeanlegg som ser ut til å ha blitt truffet i et israelsk angrep på Teheran, Iran. Foto: Vahid Salemi, AP/NTB

Jeg støtter ikke regimet i Iran. Men når familien min våkner til rystelser i Teheran, kan jeg ikke være stille.

Fredag morgen våknet mitt søskenbarn og hennes barn til at hele boligblokken de bor i, ristet. Fra iskrembutikken nede i gaten, hvor jeg selv har spist is med dem, kunne du se røyken stige som en sky mot himmelen mens uroen bredte seg ut hos alle som kikket på. Det tok tid før de forsto hva som var skjedd. Det er vanskelig å ta innover seg når et naboland angriper kjernen av byen du bor i.

Kjernefysisk våpenkappløp

Israels angrep på Iran er et tydelig brudd på folkeretten. Det er nok et eksempel på at Israel har gått fullstendig vekk fra internasjonale spilleregler. Samtidig er det en forsmak på en langt farligere fremtid for Midtøsten: en fremtid preget av atomvåpenkappløp og ustabilitet.

For det er to store risikomomenter ved Israels angrep på Iran. Det første er en situasjon som eskalerer til en regional storkrig. Det andre er at Iran faktisk utvikler atomvåpen og setter i gang et kjernefysisk våpenkappløp som kan spre seg som en kjedereaksjon i regionen.

Saudi-Arabia har helt åpent sagt at de vil utvikle atomvåpen dersom Iran gjør det samme. Det er god grunn til å tro at det samme gjelder både Tyrkia og Egypt, om ikke flere. Selv hvis atomvåpen hever terskelen for krig, så blir konsekvensene av krig mye, mye større.

Burde bekymre oss alle

Israels uttalte mål med fredagens angrep er å sprenge fasilitetene hvor Iran kan utvikle atomvåpen. Ideen om å sprenge seg til sikkerhet kan være forlokkende, men det er tvilsomt om det er realistisk.

Det er ikke uten grunn at selv Trump-administrasjonen, som var kritisk til den forrige atomavtalen med Iran, var i gang med å forhandle frem en ny atomavtale med dem nå.

Da Israel fredag tok livet av en av de iranske deltagerne i disse samtalene, ble dette arbeidet vanskeligere. Det burde bekymre oss alle.

Sikkerhetsgaranti uten sidestykke

La det ikke herske noen tvil: Om Iran får atomvåpen, vil verden bli et mye mer usikkert sted. Den største faren ved at Iran får atomvåpen, er ikke nødvendigvis at de selv vil ta dem i bruk. For Iran vil dette nærmest garantere selvutslettelse. Det som mye mer trolig vil skje, er at det vil være startskuddet på en storstilt atomvåpenspredning i hele Midtøsten.

Destabilisering av Midtøsten vil bare øke Irans og andres incentiver til å skaffe atomvåpen. For det er en sikkerhetsgaranti uten sidestykke å la alle dine fiender vite at du kan benytte deg av atomvåpen dersom din eksistens trues.

Problemet er at også dine fiender vil tenke på samme måte og derfor følge etter. Det er lite attraktivt å være et Ukraina ved siden av et truende Russland.

Alternativet er forferdelig

Spørsmålet vi nå må stille oss, er om vi er trygge på at en region med ustabile land, skiftende allianser og tidvis statlig kollaps vil kunne holde på freden når vi kaster atomvåpen inn i miksen. Derfor er det avgjørende å forebygge et atomarmert Midtøsten.

Det mest presserende nå er å hindre en videre eskalering. Det betyr å få Israel til å stanse angrepene. Deretter må atomforhandlingene mellom USA og Iran gjenopptas for å gå fra et militært til et diplomatisk spor.

Det som på sikt skaper stabilitet, er ikke et ensidig fokus på avskrekking, men gjensidig anerkjennelse og fredsavtaler som skaper sikkerhet for både Israel og hele regionen.

Det er dette USA, Norge og hele det internasjonale samfunnet bør presse på for. For alternativet er forferdelig.

Jeg er bekymret for familien min i Iran, men også for hele regionen. Det finnes røykskyer som stiger langt høyere enn den søskenbarnet mitt så fredag morgen.