Jeg har fått tre meldinger fra folk som vil selge Karpe-billetter videre. Dette er den drøyeste.

Jeg elsker Karpe. Jeg elsker hvordan de samler folk, hvordan et rom fylles med noe som er større enn hver enkelt av oss. Derfor er det ekstra vondt å kjenne at fellesskapet glipper, skriver innleggsforfatteren. Foto: Heiko Junge, NTB

Når én person kan kjøpe opptil åtte billetter samtidig, sier det seg selv at det åpner døren for videresalg og profittjag.

Jeg våknet på morgenen, tok en kopp kaffe og satte meg foran skjermen – akkurat som tusenvis av andre. 7400, 6487, 4390, 3100, 1869, 578, 319, 198 ... «Nå skjer det!» Og så: Ingen flere billetter igjen. Stillhet. Tom skjerm. Tom følelse i kroppen.

Jeg elsker Karpe. Jeg elsker hvordan de samler folk, hvordan et rom fylles med noe som er større enn hver enkelt av oss. Derfor er det ekstra vondt å kjenne at fellesskapet glipper. Ikke fordi vi ikke vil være der, men fordi veien dit blir sperret av et billettsystem som er altfor lett å utnytte.

Når én person kan kjøpe opptil åtte billetter samtidig, sier det seg selv at det åpner døren for videresalg og profittjag. Resultatet er at fansen ikke får muligheten til å oppleve konserten, fordi andre ser på billettene som en snarvei til raske penger.

Utnytter systemet

Jeg har selv fått tre meldinger fra folk som tilbyr å selge meg billetter videre. Den drøyeste? 3200 kroner for én billett. Den originale prisen på Ticketmaster var 1299 kroner. Med andre ord: et påslag på 1901 kroner – over dobbelt så mye.

Foto: Skjermdump fra innleggsforfatteren

Og det stopper ikke der. Bare de tre personene som kontaktet meg, sitter til sammen på 15 billetter. Dette er ikke fans. Dette er folk som utnytter systemet – og fansens desperasjon.

Selvfølgelig rapporterer jeg disse henvendelsene. Men hva hjelper det når det er selve billettsystemet som gjør dette mulig? Når man sitter klar foran skjermen sammen med tusenvis av andre, men likevel taper fordi systemet gir utnyttere et fortrinn.

De med raske fingre, flere bankkort og en plan om å tjene penger på fellesskapet vårt, får for lett tak i billettene – mens vi blir stående utenfor.

Tjener penger på vår desperasjon

Jeg vil på konserten like mye som dere. Men vi kan ikke begynne å betale mer enn billettens faktiske pris – for da vil dette aldri ta slutt. Så lenge det alltid finnes noen som er villige til å kjøpe overprisede billetter, vil oppkjøpere fortsette å tjene penger på vår desperasjon.

Løsningen finnes. Videresalget bør kun foregå kontrollert via plattformen, der arrangøren setter en makspris. Da kan de som faktisk ikke får brukt billetten sin, selge den videre til noen andre – uten at det blir en kynisk auksjon hvor fellesskapet taper.

For musikken skal være tilgjengelig. Opplevelsene skal være ekte. Og fellesskapet rundt Karpe skal handle om det vi deler – ikke om hvem som har råd til å betale mest.