
I over to år har Helene Sand Andresen hatt utenrikstjenestenes tøffeste jobb.
Publisert 30.08.2025 22:03
Som alltid tar Helene Sand Andresen oss i mot med et smil når vi besøker ambassaden i Kyiv.
Og som alltid har hun på seg fargerike klær og smykker.
– Her kommer det vandrende ukrainske flagget, sier hun og ler.
Hun har alltid vært lett å få øye på når hun har tatt i mot norske ministre, politikere og kongelige, som er på en snarvisitt i Ukraina.

Under disse besøkene har det vært viktig for Andresen å sørge for at de norske som er på besøk får et inntrykk av hvordan krigen rammer ukrainerne.
De som nok fikk kjenne best på det er utenriksminister Espen Barth Eide og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna. Andresen tok de to ministrene med seg til områder som ligger bare noen titalls kilometer fra frontlinjen.
– Vi fikk til et besøk til Kharkiv, det gjorde sterkt inntrykk på dem. At de får snakket med dem som er berørt av krigen er viktig. De personlige historiene berører oss.

Andresen vet godt hva hun snakker om. I tiden som ambassadør har hun flere ganger reist til Øst-Ukraina der krigen raser som verst.
Formålet var å se med egne øyne hvilken effekt bistandsmilliardene Norge gir gjennom Nansen-programmet har.
På disse reisene møtte hun også mennesker som lever like ved frontlinjen, og de som har flyktet fra krigen og områdene russerne nå okkuperer.

– Dagene var så fylt av både vonde og vakre ting, av sorg og håp, av urettferdighet og fremtidstro, av bevis på hvor grusomme mennesker kan være mot hverandre, og hvordan noen tar enorm personlig risiko for å hjelpe andre.
På nært hold har Andresen sett ødeleggelsene etter russernes massive angrep. Hun har møtt menneskene som har mistet alt de eier og har kjært.
– De russiske angrepene mot Ukraina skiller tilsynelatende ikke mellom sivile og militære mål. Det er ubarmhjertige og grusomme russisk terrorangrep mot den ukrainske sivilbefolkningen hver dag og hver natt.

Er stolt
Andresen er tydelig stolt av måten Norge engasjerer seg for å hjelpe Ukraina.
Det norske engasjementet kommer også tydelig frem når man ser hvordan utviklingen på ambassaden har vært i årene hun har vært ambassadør i Kyiv.
I ambassaden, som i 1992 ble etablert i et gammelt kjøpmannshus midt i hjertet av den ukrainske hovedstaden, er det i dag trangt om plassen.
– Den gang var det tre ansatte og noen lokale som jobbet her. Nå er det er over 20 norske utsendte. 12 ukrainske ansatte, forteller Andresen.
Krigen merkes godt i Kyiv også.
De som jobber på ambassaden lever med jevnlige luftangrep, flyalarmer og søvnmangel.
Andresen er stolt av teamet hun har bygget opp og ledet.
– Å lede det laget som Norges ambassadør til Ukraina i denne historiske tiden er et stort privilegium. Dette er den mest meningsfylte jobben jeg noensinne har hatt, sier Andresen.
Nå er det Lars Ragnar Hansen som tar over stafettpinnen som Norges ambassadør til Kyiv.
– Det er en oppgave jeg gleder meg veldig til og som også helt klart blir krevende, sier Hansen til TV 2.

Han er imponert over jobben hans forgjenger har gjort.
– Helene har gjort en enorm innsats i Kyiv. Hun har vel femdoblet ambassadens utsendte i løpet av den tiden hun har vært der. Så det har vært en formidabel oppgave, under til dels svært krevende forhold.
– Verden er snudd på hodet
Nå er Helene Sand Andresen tilbake i Norge. Her tar hun snart fatt på nye oppgaver i Utenriksdepartementet der hun har jobbet i 27 år.
I disse årene har hun jobbet i land som Afghanistan, Iran, Russland og Georgia.

Hun er vant med endring, men endringene som har vært de siste årene er dramatiske. Tryggheten vår utfordres av allianser som vakler.
– Verden er snudd på hodet. Det finnes ikke et Vesten som det var før. Den samlingen av land, den er splittet opp.
Men Andresen nekter å la seg skremme. Hun velger heller å bruke det til motivasjon til å jobbe enda hardere.
– Jeg har ikke tid til å være redd. Det vil ikke hjelpe meg eller noen andre at jeg bruker tid på å være redd. Jeg velger heller å reflektere over hva kan vi gjøre for å være sterke nok til å stå i det. Jeg har nok blitt litt ukrainsk.
